Den dagen Anne Marthe ble lege

Uppsala Universitet, 2 Juni 2018. Vi gleder oss alle over att verden har fått en ny lege.

Besterfar og Adeline

En kosestund i fred og ro uten mamma og pappa i huset. Sannsynligvis first time ever.

Västerås, 31 Mai 2018

Pilgrims Rest

Dagen startet som vanlig med frokost ute i det frie. Egg og nyristet bröd med kaffe. I rådslagningen om hva dagen skulle brukes til så valgte vi å starte med en rundtur på ca 10 mil som tok oss til severdige steder, nye fossefall og enorm natur, opp til 2000 moh. Planen var å avslutte i en vell bevart grotte. Det er ikke hvilkensomhelst grotte, den har blitt til under havet for 25 millioner år siden og er full av flaggermus. Vi kom til grottens inngang men ikke lenger. Klokken var 17:30 og grotten stengte for dagen kl. 17:30. Vi er velkommen tilbake i morgen.

I dag har Lilli kjöpt seg en giraff i tre, Sander en löve i meget hardt tre og Samuel valgte ett halssmykke med Jesus på korset. Resten av dagen har han fortalt alle som kom i hans veg, og som ville höre, hva korsfestelsen innebar. Det kan höres litt malplassert ut i denne söte Juletid, men hvem er jeg til å bedömde det?

Vi spiste lunch i en liten gullgruveby på fjellet. Byen eller bygden heter Pilgrims Rest, pilgrimens hvile på norsk. Vi såg ingen gullgravere og bygden var fullstendig fredfylt og stille. Man kan nesten tro att den Fikk navnet etter att gullrushet var over.

Når vi skulle dra så var bilen nyvasket. För jeg hadde satt meg ved rattet så kom det tre friske ungdomer og forklarte att bilen var vasket og att det koster 160 lokale gullmynt. Jeg stillte spörsmål om hvorfor bilen var rengjort og att jeg var skyldig å betale, uten att vi hadde bestilt tjenesten. Svaret var like overraskende som overbevisende, ”det er bedre en att vi skal rane deg”. Vi gjorde fort opp som gode fortetnings-partnere, og jeg betalte, satt bilen i gear og accelererte vekk, i feil kjörefelt og inn i en blindgate. Så kan det gå i Afrika.

Kaapsehoop

Hestestedet fra i går heter faktisk Kaappsehoop. Det finns tre vilde hestestammer i området, det det fö også finns leopard, ormer og edderkopper på störrelse med bestefars höyre-hånd. Vi var tillbaka der i dag, men startet dagen i nærheten av Sabi, der vi bor.

Etter frokost drog vi til ett sted som heter Lone Creek, ca 30 min med bil. Der var det ett fantastisk vannfall, eller foss, med fall på 70-80 meter. Fossen endte i en damm som ligger skjult inne i en jungel. Før bukser og skjorter var av, så var både Samuel og Sander i vannet. Dyvåte fra topp til tå var vi tilbake i  Sabi for lunch.

Etter maten var det rett i bilen igjen og en drøy times kjøring tilbake til Kaapsehoop. Der ventet de på oss med en riktig Jeep og merkelige sykler som var konstruert for å kjøre nedover i ulendt terreng. Samuel fikk kjøre mens Sander og Lilli stod mellom beina på de voksne. Turen ned tok ca en time og hele reisen var stort sett uten uhell. Ungene var overbegeistret og foreldrene var lettet (vi passerte noen svinger der det var under 2 meter ut til fjellkanten som fortsatte 50 meter ned til ingenmannsland)!

Vi ble kjørt tilbake til bilen og idet vi satt oss i bilen så begynte det å regne. Det regnet vi fikk oppleve på veien hjem er i overkant av hva jeg har vert med om, noensinne. Det fosset ned, og det lynte og det tordnet så det ristet i bilen. Over veien rente det rød Afrikans jord i store elver og en stund lurte jeg på om det i hele tatt var mulig å komme seg hjem i kveld. 10 min før vi var fremme så lettet det og når vi kjørte inn i Sabi så var det tørt på veiene. Vi såg bare lyset fra Tor's hammer bak fjellkammene.
Nå sover alle som steiner.

Sabie River Camp

Har sover en natt i Sabie. En veldig trivelig bygd og en super-camping i ett hus/telt lignande bygg med senger til alle, toalett, dusj og kjökken helt ved elvebredden. Var på tur i dag til ett sted som ligger 1500 m over havet. Der såg vi vilde hester, aper og ett dyr som vi ikke kjenner igjen. Fikk en fjelltur opp til en av toppene i området og kunne i prinsipp ta på skyene. Tåken vellet innovera så man hadde 10 m sikt i noen perioder.
Vi reiser kanskje tilbake en av dagene og leier merkelige sykkler som tar oss nedover til ca 1000 moh, en reise på rundt 2 timer. Sander er lett opprört for att han må rulle nedover med pappa. Han er for liten til å kjöre selv. Vi får se hva det blir til til slutt.

Vi har det fantastisk og alle stortrives.

Johannesburg

Har landet i Syd Afrika og fått vår STORE bil. En gigantisk sak som har sitteplass til 9 og bagage-plass til en halv armé. Vi landet 8 timer etter planen men hadde mange seter på delning og ett stort antal filmer. Lilli sovnet som vanlig en time för landning, etter 10 timer i luften.
Turen fra flyplassen til hotellet gikk fint i vår store bil. Kjörte feil to ganger og la meg i feil kjörereretning bare 3 ganger. Det kommer å ta tid å läre å kjöre på feil side av veien!

Når har vi spist frukost og klar til å dra nordover til Sabi Rive Camp. Der skall vi väre til Lördag og er förberett på lange turer i jungelen med alle uteligger-dyrene i Afrika.

Sender mer når vi har internet igjen.

Stille morgen

Denne Lørdag morgen var Lilli oppe tidlig. I pyjamas og crocks ble hun med på morgen-promenaden gjennom parken med Coby.

Etterpå hadde vi en stille stund i hagen med oppvarmet croissant, nypresset appelsin-juice og rykende varm kaffe.

Kan livet bli så mye bedre?

Sander vår Sander

Samuel vil ofte se en video som vi laget når han var lite, eller når han var mindre, skulle man kunne si. Vi såg den igjen en sen kveld for noen uker siden og etterpå ville Lilli se filmen om henne.

Jeg visst att spørsmålet skulle komme fra Sander: "pappa var är filmen om mig när jag var liten?"

Det blir vanskeligere å svare for hvert år som han blir eldre. Faktum er jo att vi ikke har en film om Sander, den ble liksom aldri laget. Det finns haugevis av bilder og filmer men ingenting sammensatt som handler om han. Jeg fikk lete runt, ett bilde her og en video der og mens jeg holdt på å søke igjennom hard-disker så forlot Sander stuen og gikk gråtende inn og la seg i sengen sin.

Dette ble ekstra trist og gav meg den lille samvittighets-kvalen som dessverre iblandt må til for att jeg skal få "fingen ut". Men nå er den her, filemen om Sander.

Hovedpersonen er fornøyd med resultatet og vi andre har fått noe fint å se på når vi minnes denne lille, brutale og elskede sønn's første år.

Det slo meg når, jeg gikk igjennom bildene, hvor alvorlig og ettertenksom han var. Det ser ut som om han hele tiden er noen tanker vekke fra virkeligheten. Han tenkte kanskje allerede på neste steg i livet og hva som kommer rundt hjørnet.

Ikke vet jeg - men nå har han i alle fall tenkt ferdig. I dag lever han fullstendig i nuet og han elsker livet så lenge nuet behager ham.

Se selv.