Friday, March 27, 2009

Over Skåne

Jeg sitter dårligt, trengt inn på vindusplass på rad 28. Er på veg til Tyskland og forsöker sover, men det er vanskelig med to norrlenninger ved min side som höglytt diskuterer ALLT. Fra det öyeblikk de såg serverings-vågnene så har de dividert frem og tilbake om de skal ha ost eller skinke på maten. Nr.1 foreslo nettopp att de skulle ta forskjellig type og dele. Nr.2 vill ikke gå med på det og da påstår Nr.1 att Nr.2 er negativ. Diskusjonen om brödpålegget tok minst 10 minutter. Nå har de fått sin mat og begge bestillte kaffe, öl og wisky til å svelge ned frokosten med. Det låter jo rimelig, kl. er jo allerede 7 når vi blir servert smörbröd på 10.000 meters höjde over Skåne og i närheten av Danmark.

Jeg var i Oslo i går og kom hjem sent. Var oppe igjen i dag kl. 4:30 og er altså på veg igjen og regner med å väre hjemme igjen runt midnatt. Det blir to dögn med minimal kontakt med Jonna og Samuel – men sånt hender i blandt. Samuel klippte seg i går men jeg har bare sett resultated via MMS – det var for mörkt når jeg kom i går og når jeg reiste i dag tidlig.

Etter mötet i Oslo i går så traff jeg Aage. Det var förste gang på 4, 5, 6 år som vi traff hverandre og kunne sitte ned å prate. Eksakt som sist, så spiste vi pizza på Peppes rett over sentralstasjonen. Mye har hendt siden sist vi möttes, både på hans og på min side. Vi har hatt sporadisk kontakt via brev, mail og ett og annet telefonsamtal de senste 20 årene, ganske sporadisk. Det er merkelig og bra att samtalene flyter på som om oppehållet mellom dem var dager og ikke år. På ett eller annet sett så kommer vi fort inn på intresante emner - og ofte med Aage - så handler det om å liver, om å leve, hvorfor, hvordan, kultur, musik... Iblant funderer jeg på i hvor stor grad mine egne tanker og ideer har sitt utgangspunkt i Aage. Jeg tror ikke att jeg hadde hatt större interesse for klassisk musikk uten hans guidning i min tidlige barndom, for eksempel. Og jeg tror att han blir litt klokere for hver gang jeg treffer han. Så det er kanskje bra att vi treffes skjelden ellers skulle jo min gode vänn blitt über-smart og i verste fall mistet interesse for mine egne ideer...