Hestestedet fra i går heter faktisk Kaappsehoop. Det finns tre vilde hestestammer i området, det det fö også finns leopard, ormer og edderkopper på störrelse med bestefars höyre-hånd. Vi var tillbaka der i dag, men startet dagen i nærheten av Sabi, der vi bor.
Etter frokost drog vi til ett sted som heter Lone Creek, ca 30 min med bil. Der var det ett fantastisk vannfall, eller foss, med fall på 70-80 meter. Fossen endte i en damm som ligger skjult inne i en jungel. Før bukser og skjorter var av, så var både Samuel og Sander i vannet. Dyvåte fra topp til tå var vi tilbake i Sabi for lunch.
Etter maten var det rett i bilen igjen og en drøy times kjøring tilbake til Kaapsehoop. Der ventet de på oss med en riktig Jeep og merkelige sykler som var konstruert for å kjøre nedover i ulendt terreng. Samuel fikk kjøre mens Sander og Lilli stod mellom beina på de voksne. Turen ned tok ca en time og hele reisen var stort sett uten uhell. Ungene var overbegeistret og foreldrene var lettet (vi passerte noen svinger der det var under 2 meter ut til fjellkanten som fortsatte 50 meter ned til ingenmannsland)!
Vi ble kjørt tilbake til bilen og idet vi satt oss i bilen så begynte det å regne. Det regnet vi fikk oppleve på veien hjem er i overkant av hva jeg har vert med om, noensinne. Det fosset ned, og det lynte og det tordnet så det ristet i bilen. Over veien rente det rød Afrikans jord i store elver og en stund lurte jeg på om det i hele tatt var mulig å komme seg hjem i kveld. 10 min før vi var fremme så lettet det og når vi kjørte inn i Sabi så var det tørt på veiene. Vi såg bare lyset fra Tor's hammer bak fjellkammene.
Nå sover alle som steiner.
Etter frokost drog vi til ett sted som heter Lone Creek, ca 30 min med bil. Der var det ett fantastisk vannfall, eller foss, med fall på 70-80 meter. Fossen endte i en damm som ligger skjult inne i en jungel. Før bukser og skjorter var av, så var både Samuel og Sander i vannet. Dyvåte fra topp til tå var vi tilbake i Sabi for lunch.
Etter maten var det rett i bilen igjen og en drøy times kjøring tilbake til Kaapsehoop. Der ventet de på oss med en riktig Jeep og merkelige sykler som var konstruert for å kjøre nedover i ulendt terreng. Samuel fikk kjøre mens Sander og Lilli stod mellom beina på de voksne. Turen ned tok ca en time og hele reisen var stort sett uten uhell. Ungene var overbegeistret og foreldrene var lettet (vi passerte noen svinger der det var under 2 meter ut til fjellkanten som fortsatte 50 meter ned til ingenmannsland)!
Vi ble kjørt tilbake til bilen og idet vi satt oss i bilen så begynte det å regne. Det regnet vi fikk oppleve på veien hjem er i overkant av hva jeg har vert med om, noensinne. Det fosset ned, og det lynte og det tordnet så det ristet i bilen. Over veien rente det rød Afrikans jord i store elver og en stund lurte jeg på om det i hele tatt var mulig å komme seg hjem i kveld. 10 min før vi var fremme så lettet det og når vi kjørte inn i Sabi så var det tørt på veiene. Vi såg bare lyset fra Tor's hammer bak fjellkammene.
Nå sover alle som steiner.
