Ja, så var vi endelig fremme. Vi er inkvartert på ett super-hotellet Arjaan Rotana som passer oss fantastisk bra. I vår leilighet på tiende etage har vi to store rom, hvert med eget bad/toalett og arbeidplass, en stor stue med trivelige möbler, velutrustet kjökken, to balkonger og en stor hall. TV i alle rom og uendelig mange kanaler på arabisk, indisk - og andre, for oss ukjennte språk.
Sander klar for avreise, Arlanda kl. 11:30
Turen ned her gikk vell ganske bra. Vi mellomlandet i Köpenhavn og hadde bare bare en time på oss för avgang til Dubai. Det var akkurat nok tid til å gå til rett terminal og få guttene på toalettet. Ingen död-tid der.
Samuel sjekker flyet, Köpenhavn kl. 13:00
Död-tid ble det derimot på Emirates flight til Dubai, 6 timer for å väre mer eksakt. På de timene opplevde vi en hel del turbulans, og da snakker jeg ikke om urolige värforhold, men om det som skjedde på stolsetene 24 C,D,E og F. Vi hadde 4 seter for oss selv, på flankene satt mor og far, og i midten 2 terrorister. Det gikk bra de förste 30 minuttene men da var guttene forståelig nok sultne og trötte. En miniatyr variant av chips-pose var på ingen måte nok for å dempe angsten og det flög både sko, snått og tårer mellom setene en stund. Pluss att Lilli spente alle muskler og med epileptisk kraft flöy opp og ned i fangene våre med skrik som oftest kan höres i jungelen. Men maten kom og filmene (en skjerm til hver og 100-tals filmer inkl. barnevennlige) kom i gang, så etter 2-3 timer ble det roligere. Og rett som det var sovnet Sander og Lilli og det ble faktisk ganske behagelig en stund, helt til ungene på rad 22 kom igang.
Vi landet i Dubai kl. 23:10 lokal tid, d.v.s. litt over 9 i Norge. Vår förste utfordring var å vekke Sander, noe som kan få katastrofale fölger hjemme på hans eget rom. Vi vurderte en stund å bäre han sovende ut og gjennom sikkerhetskontrollen men slo det fra oss når vi kom på att vi hadde 4 vesker å bäre, utenom Lilli, så vi ristet liv i han. Det gikk ganske bra, han våknet, var villig å ta på sig sko og aksepterte å vente i rad 24 til det var vår tur å gå. Deretter gikk han som i trance rett frem, forbi business-class, forbi utgangen og inn i first-class. Eller rettere sagt, der ramlet han, for en passasjer som kom in fra höyre traff sanders ene fot sånn att Sander nermest flöy in i first-class. Det var ikke bra for hans humör, men da mannan som sparket tok tak i han og fulgte han ned for trappen til en ventende buss, så gikk hysteri over til fasinasjon, denne gang av en enorm flymotor som fremdeles roterte, samt en temperatur og fuktighet som bare kunne påminne den lille gutten om tiden i morsliv.
Landet i Dubai. På bussen in til terminalen.
Vi hadde forberedt oss på en pine når vi skulle gjennom passkontrollen (kan ta en time tross att det finns minst 20 kontrollanter) men det gikk veldig smidigt. På bare noen minutter så var i fremst i köen (en arab i kjole vinket oss frem, löftet på ett enormt tau og vips så var vi fremst) og fikk dermed se ytterligere fordeler med å ha 3 småbarn. Bagasjehallen var stor som en moske og sannsynligvis like ren. Marmor golvene var skinnende rene og minnet mer om kunst-is enn vanlig golv. Vi hadde sjekket in 11 kolli (i tillegg til de 4 vi hadde med oss ombor) på total 130 kilo så det tok sin lille tid å samle opp allt og få det på bagasjevågner.
På den tiden klarte Samuel noe fantastisk som jeg gjerne skulle fanget på film. Han satte seg på en stang som skilte ett rullebelte fra allmenheten. Vi hadde sagt 10 ganger att det ikke var lov å sitte der men det gikk ikke inn. Plutselig faller han baklengs på rygg ned i en plate av rustfritt stål (blankpolert så klart). Beina flyr til värs og böyes over han og hele ungen glir under stangen som han satt på og blir foldet sammen som en bok. Når jeg hörer skriket så ligger han horisontalt med ryggen mot golvet, beina böyd 180 gradet opp mot ansiktet og totalt fastlåst. Ett bilde av dette hadde fått mange priser, men jeg valgte å lösgjöre barnet för jeg tok frem veske og kamera og dermed kommer episoden for all fremtid bare å finnes på min netthinne. Det ordnet seg til slutt. Han klaget over att det var ont i bakhodet men dagen etter såg vi blå-merker på samtlige rygg-koter på stakkaren. Det sa vi aldrig til han, for da hadde kommersen startet på nytt.
Vi samlet sammen samtlige vesker og bil-stoler og kom oss ut fra moskeen. Der ventet en stor bil (men for liten) på oss og tok oss slutt-destinasjonen, Arjaan Hotel i Dubai. Bilturen ble gjenomfört med bare ett barn i medbrakt barnestol (vi hadde med oss 3 men bare en fikk plass i setene). Indieren som kjörte er sikkert oppvokst i Bombay der en familie på 5 enkelt får plass på en 50cc moped, og han hadde troligvis en oppfattning rundt barnesikkerhet som avviker en hel del fra Jonna´s). Hur som helst, vi kom velberget til herberget og fikk barn og oss selv i store, rene senger og sovnet som granit-blokker. Da var klokken 02:30 i Dubai og en halv time over midnatt der vi startet reisen 14 timer tidligere. Vi sov alle till kl. 10 dagen etter men satt samtlige ved frokostborder 10 minutter för de stengte kl 10:30. Dagen ble slapp men vi fikk med oss en tur i poolen (Samuel, Sander, Jonna), sightsing på hotellet (Lilli, Jan Ove) og en shopping-tur til Mall of Emirates i ny-leiet bil og en kort rekognoserings-tur på veg hjem.
I dag spiste vi frokost kl 9 og ble hentet kl 10 for å lete hus. Denne gangen visste vi hvor vi vil bo og hadde derfor ett mindre område å lete på. Når vi var tilbake på hotellet kl. 14:30 så hadde vi sett på 8-9 tenkbare hus, der 3 er av stor interesse for oss. Vi har allerede satt folk i arbeid for oss sikre oss ett av de. Det som vi helst vill ha var litt "slitent" men med bra planlösning, fin hage og kort veg til områdets pool.
Vår favorit addresse, Meadows 1, Villa 7
Grönn og fin hage, helt beskyttet av murer
Utsikt fra ett soverom, Dubai Marina i bakgrunnen
Vi krysser fingrene og håper att det order seg, i så fall kommer vi i eget hur om 1-2 uker, Men da må först kontrakt skrivers, penger må deponeres, og för noe av det skjer så må min ansettele på ABB Dubai starte og det skjer först den 1. September.
Ellers har vi alle sovet middag i dag, badet og spist Indisk middag som vi fortärte hjemme i stuen. Nå sover barna. Vi har det veldig bra og ser frem mot en ny dag.
Poolen på hotellet. Palm Jumeirah i bakgrunnen.
Lilli tester solbrillene.
Sander klar for avreise, Arlanda kl. 11:30
Samuel sjekker flyet, Köpenhavn kl. 13:00
Död-tid ble det derimot på Emirates flight til Dubai, 6 timer for å väre mer eksakt. På de timene opplevde vi en hel del turbulans, og da snakker jeg ikke om urolige värforhold, men om det som skjedde på stolsetene 24 C,D,E og F. Vi hadde 4 seter for oss selv, på flankene satt mor og far, og i midten 2 terrorister. Det gikk bra de förste 30 minuttene men da var guttene forståelig nok sultne og trötte. En miniatyr variant av chips-pose var på ingen måte nok for å dempe angsten og det flög både sko, snått og tårer mellom setene en stund. Pluss att Lilli spente alle muskler og med epileptisk kraft flöy opp og ned i fangene våre med skrik som oftest kan höres i jungelen. Men maten kom og filmene (en skjerm til hver og 100-tals filmer inkl. barnevennlige) kom i gang, så etter 2-3 timer ble det roligere. Og rett som det var sovnet Sander og Lilli og det ble faktisk ganske behagelig en stund, helt til ungene på rad 22 kom igang.
Vi landet i Dubai kl. 23:10 lokal tid, d.v.s. litt over 9 i Norge. Vår förste utfordring var å vekke Sander, noe som kan få katastrofale fölger hjemme på hans eget rom. Vi vurderte en stund å bäre han sovende ut og gjennom sikkerhetskontrollen men slo det fra oss når vi kom på att vi hadde 4 vesker å bäre, utenom Lilli, så vi ristet liv i han. Det gikk ganske bra, han våknet, var villig å ta på sig sko og aksepterte å vente i rad 24 til det var vår tur å gå. Deretter gikk han som i trance rett frem, forbi business-class, forbi utgangen og inn i first-class. Eller rettere sagt, der ramlet han, for en passasjer som kom in fra höyre traff sanders ene fot sånn att Sander nermest flöy in i first-class. Det var ikke bra for hans humör, men da mannan som sparket tok tak i han og fulgte han ned for trappen til en ventende buss, så gikk hysteri over til fasinasjon, denne gang av en enorm flymotor som fremdeles roterte, samt en temperatur og fuktighet som bare kunne påminne den lille gutten om tiden i morsliv.
Landet i Dubai. På bussen in til terminalen.
Vi hadde forberedt oss på en pine når vi skulle gjennom passkontrollen (kan ta en time tross att det finns minst 20 kontrollanter) men det gikk veldig smidigt. På bare noen minutter så var i fremst i köen (en arab i kjole vinket oss frem, löftet på ett enormt tau og vips så var vi fremst) og fikk dermed se ytterligere fordeler med å ha 3 småbarn. Bagasjehallen var stor som en moske og sannsynligvis like ren. Marmor golvene var skinnende rene og minnet mer om kunst-is enn vanlig golv. Vi hadde sjekket in 11 kolli (i tillegg til de 4 vi hadde med oss ombor) på total 130 kilo så det tok sin lille tid å samle opp allt og få det på bagasjevågner.
På den tiden klarte Samuel noe fantastisk som jeg gjerne skulle fanget på film. Han satte seg på en stang som skilte ett rullebelte fra allmenheten. Vi hadde sagt 10 ganger att det ikke var lov å sitte der men det gikk ikke inn. Plutselig faller han baklengs på rygg ned i en plate av rustfritt stål (blankpolert så klart). Beina flyr til värs og böyes over han og hele ungen glir under stangen som han satt på og blir foldet sammen som en bok. Når jeg hörer skriket så ligger han horisontalt med ryggen mot golvet, beina böyd 180 gradet opp mot ansiktet og totalt fastlåst. Ett bilde av dette hadde fått mange priser, men jeg valgte å lösgjöre barnet för jeg tok frem veske og kamera og dermed kommer episoden for all fremtid bare å finnes på min netthinne. Det ordnet seg til slutt. Han klaget over att det var ont i bakhodet men dagen etter såg vi blå-merker på samtlige rygg-koter på stakkaren. Det sa vi aldrig til han, for da hadde kommersen startet på nytt.
Vi samlet sammen samtlige vesker og bil-stoler og kom oss ut fra moskeen. Der ventet en stor bil (men for liten) på oss og tok oss slutt-destinasjonen, Arjaan Hotel i Dubai. Bilturen ble gjenomfört med bare ett barn i medbrakt barnestol (vi hadde med oss 3 men bare en fikk plass i setene). Indieren som kjörte er sikkert oppvokst i Bombay der en familie på 5 enkelt får plass på en 50cc moped, og han hadde troligvis en oppfattning rundt barnesikkerhet som avviker en hel del fra Jonna´s). Hur som helst, vi kom velberget til herberget og fikk barn og oss selv i store, rene senger og sovnet som granit-blokker. Da var klokken 02:30 i Dubai og en halv time over midnatt der vi startet reisen 14 timer tidligere. Vi sov alle till kl. 10 dagen etter men satt samtlige ved frokostborder 10 minutter för de stengte kl 10:30. Dagen ble slapp men vi fikk med oss en tur i poolen (Samuel, Sander, Jonna), sightsing på hotellet (Lilli, Jan Ove) og en shopping-tur til Mall of Emirates i ny-leiet bil og en kort rekognoserings-tur på veg hjem.
I dag spiste vi frokost kl 9 og ble hentet kl 10 for å lete hus. Denne gangen visste vi hvor vi vil bo og hadde derfor ett mindre område å lete på. Når vi var tilbake på hotellet kl. 14:30 så hadde vi sett på 8-9 tenkbare hus, der 3 er av stor interesse for oss. Vi har allerede satt folk i arbeid for oss sikre oss ett av de. Det som vi helst vill ha var litt "slitent" men med bra planlösning, fin hage og kort veg til områdets pool.
Vår favorit addresse, Meadows 1, Villa 7
Grönn og fin hage, helt beskyttet av murer
Utsikt fra ett soverom, Dubai Marina i bakgrunnen
Vi krysser fingrene og håper att det order seg, i så fall kommer vi i eget hur om 1-2 uker, Men da må först kontrakt skrivers, penger må deponeres, og för noe av det skjer så må min ansettele på ABB Dubai starte og det skjer först den 1. September.
Ellers har vi alle sovet middag i dag, badet og spist Indisk middag som vi fortärte hjemme i stuen. Nå sover barna. Vi har det veldig bra og ser frem mot en ny dag.
Poolen på hotellet. Palm Jumeirah i bakgrunnen.
Lilli tester solbrillene.
