I dag sitter min lille sönn ved vinduet og vinker mig farvell om morgenen - og sitter der igjen og tar imot meg når jeg kommer hjem. Han har en egen metode for å forflytte seg, sittene på baken med beina fram, löfter han nesten kroppen fra golvet og pusher seg dit han vil. Og han vil til dören for å ta imot meg når jeg kommer hjem fra jobb.
Han har stort intresse for CD-spiller, DVD och samtlige fjernkontroller og har med sin nye ferdighet mange muligheter til å få tak i sakene. Han elsker også oppvaskemaskinen og melder seg frivillig till å ta opp alle bestikk for å så slenge de ned i bunnen av maskinen.
Om noe går imot hans vilje så viser han dette klart og tydelig med hender og fremforalt med rösten. Mamma har tydligvis hårdtrent med han under min reise til Tyskland - så "mamma, mamma" runger i hjemmet når noe ikke går som han hadde tenkt sig.
Men Samuel og pappa har en hemmelighet (vi sniker oss til kjöleskapet og tar messmör på en kniv-spiss og forsyner oss av den söte, milde herligheten) og han har lovet meg å ikke si noe om dette til mamma.
Utover dette lille snedsteg - så fostres han til ärlighet.
