I dag er det 1. Juledag i Sverige og vi har hatt en typisk , norsk 1. juledags dag. Det vill si att vi har vert inne stort sett hele dagen, lest litt, sett litt Emil i Lönneberget påTV og spist mye mat. Vi spiste for övrig frokost ca. kl. 13:00. Ganske sent på dagen, ganske vanlig når jeg var 15 år gammel, men langt fra vanlig siden Samuel ble född. Men grunnen til sen frokost er faktisk att vi sto opp sent og grunnen til att vi stod opp sent staves, Samuel.
Vi hadde en fin Julaften i går. Jonna har i og for sig fölt seg piggere og lettere enn i just denne söte juletid, men med litt hjelp fra Samuel og meg så fikk til slutt opp ett fullpakket julebord med sill og flesk og fisk og allt man kan forvente seg på ett svensk julbord. Samuel hjelpte meg å tende levende lys utenfor som brente fint og lenge i puddersnöen. Vi har (hadde) minus 5 grader og 30 cm snö. Som alle andre i Sverige så satt vi oss ned og såg på Kalle Anka (Onkel Donald) på TV kl. 15:00 prikk! Förste gang jeg såg allt og fikk med meg alle poengene og Samuel var vrikelig fasinert av Donalds alle påfunn. Vi var borte hos naboen en liten kort stund og leverte / hentet julepresenter og så leide jeg ut meg selv som nisse til noen andre naboer fra 18 til 18:15. De kom med nissedrakt og skjegg og jeg fikk overlevere pakker til tre små barn, inkl. Vilton som er Samuels kompis.
Vell hjemme så fikk Samuel åpne sin förste pakke, en motorisert stövsuger i miniformat og helt uten evne til å suge. Derfor hadde han veldig dårlig konsentrasjon under selve julemiddagen. Etter middag fortsatte julepakke-åpning og vi hadde en riktig barne-jul igjen med en vilter, spent og glad unge. På vegne av Jonna og meg takker jeg alle for fine julegaver. Samuel tok sin nye kopp direkt til kjökkenet for fylle opp den og sjekket kvaliteten. I dag har vi fikset batterier til Brio-tåget, noe som var helt overraskende for meg (att Brio-tåg kan kjöre selv altså, det fanns ikke på min tid).
Det finns en viss forkjölese i hjemmet, samtlige går rund og nyser, hoster og törker nesen. Samuel har hatt små-feber i en ukes tid og i natt tok han ut allt. Temperaturen steg til nye höyder hvilket gjorde att vi fikk en viss underholdning i form av sang og glade rop. Når han til slutt låg helt naken og rödgödende i vår seng og sang julesanger mitt i natten så fölte mamma att det var tid for å besöke legen. Så i denne hvite-julenatt pakket vi ned vår lille venn og reiste på sykehuset for å få medisin og gode råd. Vi kom i sengen igjen kl. 7. Når Samuel hadde kommet i sengen igjen så tok vi oss en tidlig frokost og gikk og la oss for andre gang, og demed kunne vi sove til 12 på förste juledag, for förste gang på mange, mange år.
Det har funnets en viss mulighet for att vi skulle bli 4 her til jul. Jonna er mer en klar og siste kontrollen tydet på att allt er ferdig for att en ny lite krabat skal komme til verden. Men, nå er det visst han som bestemmer. Det 8 Januar er dagen i fölge ekspertene, men nå kan det skje når som hellst. Vi er i alle fall beredd og gleder oss til å hilse på den neste gutten vår og Samuels lille bror. Vi er nå inne i vår andre advent for i år, den andre mer spennende enn den förste.
Trött gutt, 1 Juledag er over for hans vedkommende.
Samuel liker å väre ute og nå har han sin egen sekk. Den fyller han stadig med allt fra sure vaskefiller til bamser og kjeks, i en salig blanding. Så gir hans seg i veg til dören og ut, i det antrekk hans selv föler passer best. I og med att han vokser så har han insett att det nå går å åpne dören, så nå må pappa låse dören.
Förste advent var vi i kirken. etter gudstjenesten fikk vi servert mat där barna går på "kyrkis" og Samuel fikk leke med sine nisse-venner.
Jeg har hört att hele min kjäre familie har hatt det bra i Julen og det gleder meg stort. Jeg har savnet alle sammen og skulle gjerne selv hatt muligheten å stikke forbi mamma og pappa på söndags-frokost, eller til Roald på middag i morgen. Men nå er det som det er, og en av ulempene med å bo langt borte. Men jeg savner dere alle sammen og er takknemlig for att dere finns og for det dere er for meg og for min familie. Det finns mye elendighet i verden, og for mange, en stor brist på fölelse av tillhörighet. Jeg har en sterk fölelse av tillhörighet til dere alle i familien, inkl. svågrer, svigerinner og söskenbarn. Avstand spiller ingen rolle for hva jeg föler - og avslutningsvis vill jeg takke alle for att dere finns for meg og Jonna og for Samuel, Anne Marthe, Emile og Noah. Uten dere hadde livet värt bra mye tommere, med dere så ser jeg frem mot ett nytt år og fremfor allt ser jeg frem mot å bli pappa til enda en sönn. En til Mjelstad-unge, som uansett navn og nasjonalitet, kommer å tillhöre en stor skare fantastiske mennesker som bryr seg om hverandre.
Önsker dere ett Godt Nytt År med to bilder fra vår söskentreff i Molde. Bilder av Samuel sammen med en onkel og en fetter som har tid, er intressert og bryr seg om hva en ett-åring har på hjertet.