Jule Hilsen til Familie og Venner

I dag er det 1. Juledag i Sverige og vi har hatt en typisk , norsk 1. juledags dag. Det vill si att vi har vert inne stort sett hele dagen, lest litt, sett litt Emil i Lönneberget påTV og spist mye mat. Vi spiste for övrig frokost ca. kl. 13:00. Ganske sent på dagen, ganske vanlig når jeg var 15 år gammel, men langt fra vanlig siden Samuel ble född. Men grunnen til sen frokost er faktisk att vi sto opp sent og grunnen til att vi stod opp sent staves, Samuel.

Vi hadde en fin Julaften i går. Jonna har i og for sig fölt seg piggere og lettere enn i just denne söte juletid, men med litt hjelp fra Samuel og meg så fikk til slutt opp ett fullpakket julebord med sill og flesk og fisk og allt man kan forvente seg på ett svensk julbord. Samuel hjelpte meg å tende levende lys utenfor som brente fint og lenge i puddersnöen. Vi har (hadde) minus 5 grader og 30 cm snö. Som alle andre i Sverige så satt vi oss ned og såg på Kalle Anka (Onkel Donald) på TV kl. 15:00 prikk! Förste gang jeg såg allt og fikk med meg alle poengene og Samuel var vrikelig fasinert av Donalds alle påfunn. Vi var borte hos naboen en liten kort stund og leverte / hentet julepresenter og så leide jeg ut meg selv som nisse til noen andre naboer fra 18 til 18:15. De kom med nissedrakt og skjegg og jeg fikk overlevere pakker til tre små barn, inkl. Vilton som er Samuels kompis.

Vell hjemme så fikk Samuel åpne sin förste pakke, en motorisert stövsuger i miniformat og helt uten evne til å suge. Derfor hadde han veldig dårlig konsentrasjon under selve julemiddagen. Etter middag fortsatte julepakke-åpning og vi hadde en riktig barne-jul igjen med en vilter, spent og glad unge. På vegne av Jonna og meg takker jeg alle for fine julegaver. Samuel tok sin nye kopp direkt til kjökkenet for fylle opp den og sjekket kvaliteten. I dag har vi fikset batterier til Brio-tåget, noe som var helt overraskende for meg (att Brio-tåg kan kjöre selv altså, det fanns ikke på min tid).



Det finns en viss forkjölese i hjemmet, samtlige går rund og nyser, hoster og törker nesen. Samuel har hatt små-feber i en ukes tid og i natt tok han ut allt. Temperaturen steg til nye höyder hvilket gjorde att vi fikk en viss underholdning i form av sang og glade rop. Når han til slutt låg helt naken og rödgödende i vår seng og sang julesanger mitt i natten så fölte mamma att det var tid for å besöke legen. Så i denne hvite-julenatt pakket vi ned vår lille venn og reiste på sykehuset for å få medisin og gode råd. Vi kom i sengen igjen kl. 7. Når Samuel hadde kommet i sengen igjen så tok vi oss en tidlig frokost og gikk og la oss for andre gang, og demed kunne vi sove til 12 på förste juledag, for förste gang på mange, mange år.

Det har funnets en viss mulighet for att vi skulle bli 4 her til jul. Jonna er mer en klar og siste kontrollen tydet på att allt er ferdig for att en ny lite krabat skal komme til verden. Men, nå er det visst han som bestemmer. Det 8 Januar er dagen i fölge ekspertene, men nå kan det skje når som hellst. Vi er i alle fall beredd og gleder oss til å hilse på den neste gutten vår og Samuels lille bror. Vi er nå inne i vår andre advent for i år, den andre mer spennende enn den förste.


Trött gutt, 1 Juledag er over for hans vedkommende.


Samuel liker å väre ute og nå har han sin egen sekk. Den fyller han stadig med allt fra sure vaskefiller til bamser og kjeks, i en salig blanding. Så gir hans seg i veg til dören og ut, i det antrekk hans selv föler passer best. I og med att han vokser så har han insett att det nå går å åpne dören, så nå må pappa låse dören.


Förste advent var vi i kirken. etter gudstjenesten fikk vi servert mat där barna går på "kyrkis" og Samuel fikk leke med sine nisse-venner.


Jeg har hört att hele min kjäre familie har hatt det bra i Julen og det gleder meg stort. Jeg har savnet alle sammen og skulle gjerne selv hatt muligheten å stikke forbi mamma og pappa på söndags-frokost, eller til Roald på middag i morgen. Men nå er det som det er, og en av ulempene med å bo langt borte. Men jeg savner dere alle sammen og er takknemlig for att dere finns og for det dere er for meg og for min familie. Det finns mye elendighet i verden, og for mange, en stor brist på fölelse av tillhörighet. Jeg har en sterk fölelse av tillhörighet til dere alle i familien, inkl. svågrer, svigerinner og söskenbarn. Avstand spiller ingen rolle for hva jeg föler - og avslutningsvis vill jeg takke alle for att dere finns for meg og Jonna og for Samuel, Anne Marthe, Emile og Noah. Uten dere hadde livet värt bra mye tommere, med dere så ser jeg frem mot ett nytt år og fremfor allt ser jeg frem mot å bli pappa til enda en sönn. En til Mjelstad-unge, som uansett navn og nasjonalitet, kommer å tillhöre en stor skare fantastiske mennesker som bryr seg om hverandre.

Önsker dere ett Godt Nytt År med to bilder fra vår söskentreff i Molde. Bilder av Samuel sammen med en onkel og en fetter som har tid, er intressert og bryr seg om hva en ett-åring har på hjertet.

I sommer har vi "fått" hage

Er vi ferdig med hagen...? Nej, men vi har kommt godt igang og kan i dag gå opp til huset og rundt huset uten å risikere skader.

Först litt om hvordan det såg ut, den gang da.

I begynnelsen var jorden og ett umalt hus i en lund.








Her skal det komme en trappe fra veg-nivå og så tenkte vi oss en terasse til stolene der oppe.






Huset sett fra veien.









Informajon får komme senere, her er resultatet, nesten ferdig.

Over Skåne

Jeg sitter dårligt, trengt inn på vindusplass på rad 28. Er på veg til Tyskland og forsöker sover, men det er vanskelig med to norrlenninger ved min side som höglytt diskuterer ALLT. Fra det öyeblikk de såg serverings-vågnene så har de dividert frem og tilbake om de skal ha ost eller skinke på maten. Nr.1 foreslo nettopp att de skulle ta forskjellig type og dele. Nr.2 vill ikke gå med på det og da påstår Nr.1 att Nr.2 er negativ. Diskusjonen om brödpålegget tok minst 10 minutter. Nå har de fått sin mat og begge bestillte kaffe, öl og wisky til å svelge ned frokosten med. Det låter jo rimelig, kl. er jo allerede 7 når vi blir servert smörbröd på 10.000 meters höjde over Skåne og i närheten av Danmark.

Jeg var i Oslo i går og kom hjem sent. Var oppe igjen i dag kl. 4:30 og er altså på veg igjen og regner med å väre hjemme igjen runt midnatt. Det blir to dögn med minimal kontakt med Jonna og Samuel – men sånt hender i blandt. Samuel klippte seg i går men jeg har bare sett resultated via MMS – det var for mörkt når jeg kom i går og når jeg reiste i dag tidlig.

Etter mötet i Oslo i går så traff jeg Aage. Det var förste gang på 4, 5, 6 år som vi traff hverandre og kunne sitte ned å prate. Eksakt som sist, så spiste vi pizza på Peppes rett over sentralstasjonen. Mye har hendt siden sist vi möttes, både på hans og på min side. Vi har hatt sporadisk kontakt via brev, mail og ett og annet telefonsamtal de senste 20 årene, ganske sporadisk. Det er merkelig og bra att samtalene flyter på som om oppehållet mellom dem var dager og ikke år. På ett eller annet sett så kommer vi fort inn på intresante emner - og ofte med Aage - så handler det om å liver, om å leve, hvorfor, hvordan, kultur, musik... Iblant funderer jeg på i hvor stor grad mine egne tanker og ideer har sitt utgangspunkt i Aage. Jeg tror ikke att jeg hadde hatt större interesse for klassisk musikk uten hans guidning i min tidlige barndom, for eksempel. Og jeg tror att han blir litt klokere for hver gang jeg treffer han. Så det er kanskje bra att vi treffes skjelden ellers skulle jo min gode vänn blitt über-smart og i verste fall mistet interesse for mine egne ideer...

Samuel kan nesten gå

Her kommer noen flere bilder og film fra mitt liv som baby. Jeg har lärt meg veldig mye de seneste ukene og det har ikke vert gratis. Jeg har lagt våken flere netter for å tenke ut hvordan forskjellige utfordringer skal takles og det har gitt resultat.

Mine foreldre har stillt opp og delvis tatt del av mine grubblerier om natten. Ofte har jeg fått komme opp i deres seng for å tenke fritt - min grindseng kan föles litt liten og trang for å riktig få fart på de store ideer jeg har for neste dag.

Det jeg publiserer i dag er til alle dere som ikke kan fölge meg på närt hold - og denne gangen spesiellt til Emilie som er så langt borte og som jeg savner så mye, og til tante Sölvi som tok så find hånd om meg i Bergen og som jeg har ett ekstra öye til.

Först ut viser jeg noen triks med en vågn som mamma kom hjem med. Egentlig ikke noen stor sak - men det tok meg noen timers nattesövn å finne ut av det her.



OK - nå kan jeg gå i dusjen alene og har ingen problem med att vannet kommer rett ovenfra og i skallen. Og fort går det...


Og her kommer ett öyeblikkbilde bilde av meg og farfar. Fölgende hendelse: jeg spiser frokost med farfar og han gir meg en stenhard skorpe som troligvis har lagt lengst inne i brödskuffen en ukes tid. What´s the problem ? Det har pappa spist 1000 ganger under sin oppvekst og det gikk relativt bra. Mamma sitter på andre siden av bordet og prater om noe om skarpe kanter, sette i halsen, etc. Latterlig! Jeg er jo 9 måneder gammel og har både saliv og tender så det rekker. Både mitt eget og farfars uttrykk speiler den forundring vi föler over mammas utspill.










Vi resite egentlig til Bergen for å hilse på farmor som låg på sykehuset. Pappa var bekymret og mamma var bekymret og jeg forsto ikke helt alvoret men vell fremme så fikk jeg treffe min kjäre farmor og jeg fikk se en glad og friskere pasient. Jeg sier vanligvis ikke så mye - men bruker andre utrykk for å fortelle hva jeg mener og tror. For de som ikke er helt fortolig med mine uttrykk så tolker jeg hermed den mine jeg har her i farmors fang (og jeg henvender meg til pappa som tar bildet): "Jeg trodde hon var syk, men hon der virker jo ganske pigg, spör du meg".


Normalt så får jeg kraftig ökt pupillestörrelse i det öyeblikk som blitzen går av. På dette bilder har jeg dessuten farfars helvetes-ild i bakgrunnen og får dermed en ekstrem-utvidelse av allt som finns bak öylokkene. Dermed er den saken forklart (dette kostet meg forresten en nattesövn å bearbeide).


Pappa anbefaler att maten min skal deles i små biter og mener det skal underlette fordöjelse eller hva det nå er. På dette bildet er jeg ferdig med min mat og venter på att de andre skal gå fra bordet. Dödtid kan man si, så hvorfor ikke hjelpe farfar med hans mat? Hva var det pappa sa; " små biter (har ingen gaffel så hånden får väre redskap) og så små, små biter. Det her blir nok bra for farfar, han smiler jo allerede.



Og så bader jeg igjen, typ... Jeg vasker limefrukt og dividerer med mamma frem og tilbake om hva det er bra / ikke bra å ha i munnen. (Trykk på teksten for å se filmen).

Til slutt noen bilder som mamma og pappa absolutt ville ha med. De er merkelige de to. Först ser de på meg hele tiden og sier om og om og om igjen att jeg er fin. Så tar de bilder av meg og tar opp kameran dirkete for å se på bildet, som de nettopp har tatt for å le og si att jeg er sååå fin. Så legger pappa bildet inn på PC-en og så drar de meg inn der for å se på bildet på PC, igjen, og så ler de og sier att jeg er fin. Overdrift ? Kankje det.

Förste verbala konfronfrontasjon med min sönn

Samuel testar citrus

I dag fikk gutten appelsin til middag og startet en lengre diskusjon med sin far om verdien av citrus-frukt om man ikke får trykke den ned i buksen og kline saften rundt på bord og stoler. Far og sönn har ulike oppfattninger av hvordan mat skal hanteres. Se selv.

Filmer av Samuel

Den 18 Januar kunne jeg reise meg opp og såg mange ting fra nytt perspektiv.
Film 1

Det å stå oppreist kan virke enkelt med det finns en hel del koordinering som skal for å få det til å fungere i alle situasjoner.
Film 2

Å stå oppreist er en sak, å forflytte seg mellom hver oppreisnig krever helt andre ferdigheter igjen. Jeg har kommt på noen egne triks.
Film 3

Har så smått testet hvordan det er å spise helt selv. Det fungerer tilfredsstillende men ikke mer.
Film 4

Ja, så har vi piano da, pappa tvinger mig å kjöre en trudelutt nesten hver dag. Det krever energi og en hel del konsentrasjon, som det tydelig fremgår fra bildene her.
Film 5

I går badet jeg i nesten en halv time. Bade - det kan jeg, og ofte tar jeg hand om rengjörong av det store badekaret samtidig. Praktisk og nyttig.
Film 6

Samuel tar seg frem på egen hand

I dag sitter min lille sönn ved vinduet og vinker mig farvell om morgenen - og sitter der igjen og tar imot meg når jeg kommer hjem. Han har en egen metode for å forflytte seg, sittene på baken med beina fram, löfter han nesten kroppen fra golvet og pusher seg dit han vil. Og han vil til dören for å ta imot meg når jeg kommer hjem fra jobb.

Han har stort intresse for CD-spiller, DVD och samtlige fjernkontroller og har med sin nye ferdighet mange muligheter til å få tak i sakene. Han elsker også oppvaskemaskinen og melder seg frivillig till å ta opp alle bestikk for å så slenge de ned i bunnen av maskinen.

Om noe går imot hans vilje så viser han dette klart og tydelig med hender og fremforalt med rösten. Mamma har tydligvis hårdtrent med han under min reise til Tyskland - så "mamma, mamma" runger i hjemmet når noe ikke går som han hadde tenkt sig.

Men Samuel og pappa har en hemmelighet (vi sniker oss til kjöleskapet og tar messmör på en kniv-spiss og forsyner oss av den söte, milde herligheten) og han har lovet meg å ikke si noe om dette til mamma.

Utover dette lille snedsteg - så fostres han til ärlighet.

Mannheim i dag

Jeg har hatt en super effektiv dag. Klokken ringte 6:30 - jeg sov videre til Samuel ville opp kl. 7 og sov til 7:30 med han i armen. Var på jobb 9 og fixet allt jeg skulle gjort i helgen. Reiste fra jobb 12, stoppet og hentet en QP-meny, slengte en stövsuger in på återbruket og var hos BMW 5 min för avtalt tid for service. Etter service reiste jeg i höy fart hjem og hentet opp min bagage og fikk Jonna med til Arlanda til flyet som jeg trodde gikk kl. 16:10. Hadde fremdeles bra tid og stoppet og fyllte diesel på veg til flyplassen. Vell fremme på Arlanda fikk Jonna syn på min lapp med tider og sa att flyet ditt går jo 15:15. OK det var 20 min til avgang og jeg sprang som en gasell till insjekkingen. Jeg fikk väre med flyet om jeg tok bagagen med inn og avsto fra mat. Det valget var enkelt og jeg zik-zacket som en smidig panter mot sikkerhetskontrollen. Der fikk jeg rense toalettvesken for overflödig flyende vare og ble fornedret til å ta opp barberskummet og gi det til damen ved röntgenapparatet. Når er det så att jeg hadde ikke mer barberskum hjemme så jeg tok Jonnas raklödder som fungerer ca like bra bortsett fra att det blir a little awkward (eller "maladroit" som man sier i Frankrike) å dra frem kvinnlig hygieneartikkler mellom laptop og kavaj.

Je suis arrivé à Francfort dans le temps et est allé de l'avant avec le train à Mannheim, où je me trouve à l'hôtel Mack. Si la réunion mardi et mercredi et mercredi soir à la maison. Ceux qui ont des oreilles pour entendre.


http://wikitravel.org/en/Mannheim

en sån skal jeg ha

var på mc mässa i går og såg ut min nye leksak, KTM RC8, eller en Super Duke, eller kanskje Ducati 848. Shit det blir ett vanskelig valg, jeg får la Jonna få avgjöre.

Ellers? Samuel er i form og skal tilbringe en hel eftermiddag uten mamma. Ja det går nok veldig bra.

jeg kommer tillbake

Hej alle trogne blogglesere. Endelig er jeg tilbake med min intressante bloggspalte der aktuelle emner blir diskuter ingående. Jeg forstår att flere av dere (particularly Emilie) har savnet dette hygelige innslag som kan väre til opmuntring og eftertanke i hverdagen. I dag nöjer jeg meg med å väre tilbake og kommenterer bare helt kort en annen samfunnskommentar som kom i SvD under dagen. Her er min kommentar; ja der sa du sanning. (se artikkelen i sin helhet på SvD web-version), Hade på bade.

http://www.svd.se/opinion/brannpunkt/artikel_2353487.svd