Dette burde vert
skrevet den dagen Sander spiste Doughnut. Jo lenger man venter, jo mer av
detaljene glemmes bort.
”Jesus sa til
dem: For eders vantros skyld; for sannelig sier jeg eder: Har I tro som et
sennepskorn, da kan I si til dette fjell: Flytt dig derfra og dit! og det skal
flytte sig, og intet skal være umulig for eder.”
Matteus 17:20
Matteus 17:20
Sander fikk
trummer til jul og var overbegeistret. Han startet på trumme-undervisning etter
nytt-år og han var overbegeistret. Han fikk lekse med seg hjem og skulle öve 15
minutter per dag til han kom til neste klasse, en uke senere. Han var i teorien
helt OK med det, men.... når man kommer hjem etter skolen er det altid mye
annet som drar. Venner, sykkel, fotball, iPAD - til og med middag ble snart
viktigere enn å öve til neste ukes trumme undervisning.
Etter hvert
begynte lärerens bedömning av trummerens ferdigheter å sakte dale. Fra Excellent
ble det Good og videre ned til Satisfaction. Skalaen går helt ned i kjelleren
og jeg fryktet att der kommer han å havne en dag om vi ikke får igang hjemme-trening.
Jeg forsökte og
han forsökte og det ble krig mellom Sander og pappa når jeg först måtte se på
en video for å forstå hva han skulle trumme-öve på - og senere tolke det i
praksis og demonstrere for han hvordan pinnene skulle vekselvis eller samtidig slås på de 4 trummene, 2 cymbalene og 2 pedalene (som föttene skulle manövrere stor-trumme
og hit-hat med). Bare det å finne ut hva hit-hat er - tok meg sikkert 15
minutter mens Sander fikk sitte i sofaen å se på.
Sander satt seg bak batteriet og forsökte
så godt han kunne mens jeg simultan-tolket notene og viste hvordan den ene
trummen etter den andre skulle bankes, samtidig som föttene skulle danse over
to pedaler som er tre nummer for store til trummerens fötter.
Det ble kald krig
mellom trummeren og lekmans läreren. Sander slengte pinnene i golvet og jeg
kjeftet.
Når jeg var liten ble jeg fortalt att satan bor i trummene men först
nå forsto jeg hva det betyr.
De ukene jeg ikke
var hjemme kunne trummeren slappe av. Det ble ikke noe press, om han vil så
drar han igang med ett par kjappe rapp med trumme-stikkene, gjerne på morgenen
för alle har våknet, men helt uten press og forventninger.
Og de middelmåttige
resultatene kom.
Da gjorde vi en deal.
Dersom trumme-läreren gir karakter Excellent - så kjöper vi doughnut etter
övingen. Dette tricket kom vi på sammen. Han ville ha doughnut, jeg ville ha
Excellent og kompromisset burde inspirere til övning hjemme, hver dag i 15
minutter.
Fölgene uke var
pappa borte igjen og det ble övd meget lite. Når Mandagen kom var vi klar for
ny undervisning. Jeg ble litt sen fra jobb og mötte Sander utenfor huset. Han
var klar med begge trumme-bökene under armen og hoppet i bilen. I handen hadde
han en 10 Dhiram seddel og jeg spurte hva han skulle ha den till.
Sander: Kjöpe
doughnut etter övingen.
Jeg: Men hva må
skje for att du kan kjöpe doughnut?
Sander: Jeg må få
Excellent.
Jeg: OK, har du
övd hjemme i uken?
Sander: Nei.
Jeg: Men tror du
att du får Excellent når du ikke har övd?
Sander: Ja.
Han stormet inn
på skolen, forbi resepsjonen uten å hilse eller en gang registrere att det satt noen
der, og rett inn i det lille rommet der trummer og lärer satt og ventet. Dören
gikk igjen og det ble stillt utenom dempet lyd av noen trepinner som traff
hit-hatten.
Etter 30 minutter
kom han ut igjen med samme selvsikkerhet som han hadde når vi kom. Han bladde
opp i boken sin for å sjekke dagens karakter. Han hadde ennå ikke sett beviset,
med ungen strålte av visshet om att alt var bra, hvilket skulle bety Excellent,
som leder til doughnut.
Vi åpnet boken og bladde frem til 30 Mai 2016. Javisst – Excellent.
 |
| Javisst - Excellent |
For meg er dette
ett mirakel, eller rettere sagt, to mirakel. Först att han uten å röre trumme-pinnene på en
uke husker hva han skal trumme og trummer seg til topp resultat.
Deretter att
han er så sikker på seg selv og sine ferdigheter att han annonserer seier för
seieren er vunnet, som om andre alternativ ikke fanns. Dett må vel väre ett eksempel på sterk to. Tro kan flytte fjell
og da er det kanskje ikke umulig att samme tro kan flytte trumme-pinnene i rett
rekkefölge og med rett takt.
Så ble det
velfortjent doughnut også, Mandag 30 Mai 2016.
Han bestiller selv, betalte selv og glemte vekslepengene. Han går tilbake og henter resten av pengene og
påstår att han har 7 Dhiram.
Jeg: Men hva koster
en doughnut?
Sander: 5
Jeg: Og hvor mye
penger betalte du med?
Sander: 10
Jeg: Så hvor mye
skal du ha tilbake?
Sander (regner
desperat på alle fingrer som nå ett fullstendig insmurt i doughnut): 5
Jeg: Aha og hvor mye
fikk du tilbake?
Sander: 7 (han fikk tilbake
7 mynt i forskjellig valör)
Vi to hadde en
vidunderlig ettermiddag sammen og en god pratestund. Jeg fikk restene av hans
doughnut og orket ikke ta diskusjonen om hele og halve mynt.
