Helg i Araberland

I dag er det Fredag men Lördag. I Araberland starter de helgen, av for mig ukjent grunn, en dag för oss og begynner den nye uken på Söndag. Ukristelig, visst, men landets religion er Islam.
Jeg og guttene startet dagen med en time i poolen, helt for oss selv kl. 8:30. I dag tidlig var det faktisk riktig behagelig ute. Etter en liten svömmetur fikk jeg nesten gåsehud når jeg kom på land igjen. Men så blåste det også en hissig vind inn på terassen der vi bader. Etter badingen bar det til frokostbordet der vi fannt igjen Lilli og Jonna.
Alle er veldig opptatt av barna og lar de få mye oppmerksomhet. De begynner så smått å vende sig ved å ikke forså så mye av det som sies, men jeg ser att de blir tryggere for hver dag når noen kommer forbi og rusker de i håret eller stryker de over ryggen.
Etter frokost forsvannt Jonna med en veninne og var borte til 5-6 på ettermiddagen. Vi andre tok det med ro i vår leilighet, spiste, åt og tok frem Emil i Lönnerberget, Sangvideo med Leithaug og bilder fra hjemme (jeg har med media-spilleren der mange barne-filmer og nesten alle våre bilder og video´s er lagret). Så nå kan vi sitte her i Dubai og mimre fra för i tiden når vi bodde i Sverige.
Etter mddagsluren fikk vi en tur til, til i poolen, för Jonna var tilbake. Guttene kan ligge i vannet i timer om de får. Vi forsöker å begrense det til en time om gangen, både på grunn av varme og sol og for att jeg ikke orker ligge der selv!
Jeg var ute og shoppet ny hårtimmer. Kjöpte i og for seg ny for 2 uker siden men det vil ikke mer. I går startet jeg opp vidunderet fra El-Giganten der hjemme. För fremste delen av höyre side var klippt så begynnte  maskiner å streike. Jeg satt kontakten i veggen og den fikk litt mer fart så jeg gikk i gang på venstre side. Etter ytterligere 2 minutter gikk maskinen fremdeles men ikke noe hår gikk av. Jeg fikk stenge elendigheten og lese håndboken, så etter å ha demontert den, fjernet hår og lagt på spesial-oljen som jeg fannt i forpakkningen, så testet jeg igjen. Med samme elendige resultat. Vasket håret gjorde jeg og for å fjerne evetuellt fett hår som rent teoretisk skulle kunne få apparatet å gå amokk. Til slut skrudde jeg opp alle skruer som fanns og kledda av maskinen inn på bare skinnet, men kan ikke si jeg ble klokere, og maksinen ble ikke kjappere. Så håret er 45% klippt, d.v.s. höyre og venstre framkant og litt bak ene öret. Jeg ser ut som han som Kjell Aukrust kommenterte en gang; "Kort rundt örene og fyldig i nakken". Så i dag har jeg gått med caps, badet med caps og spist frokost med caps. Til slutt reiste jeg altså til Mall of the Emirates med caps. Nå har jeg ny maskin som ligger på laddning. I morgen tidlig fortsetter jeg og regner med å ha håret på styr igjen för frokost.
Alt i alt en bra dag har vi hatt.

Samuel på skole-test

I dag tidlig stod jeg og Samuel opp tidlig (8:30) og bare vi to var til frokost. For dette var dagen för dagen för dagen. Vi var på skolen og Samuel's forr-kunnskaper skulle opp til pröve. Som sagt; nå skulle han vise opp sine engelsk-kunnskaper og demonstrere sin insikt i mattematikkens mysterium. Han virket ikke nervös, men måtte likevel to ganger på toalettet under tiden vi ventet på å bli ropt opp.
Mye her i livet låter alvorligere enn det er, og sånn var det også med denne testen. En liten rund dame kom frem og inviterte Samuel med for å starte opptaks-testen. Jeg forsökte å forklare att han ikke begrep ett ord av hva hun sa, men att jeg gjerne fulgte med for å tolke mellom partene. Det var OK, og vi satt oss ned ved ett mini-barne-bord der det låg penner i flere fager, en blyant-spisser (sån med håntag som skal snurres når pennen er festet i kjeften) og ett A4-ark. OK testen starter.
"Samuel can you please copy what I´m drawing on this paper?". Den runde damen drar en strek på papiret og Samuel snurrer febrilt på blyant-spisseren og ignorerer henne fullstendig. "Samuel. Damen vil att du tegner det samme som hun har tegner, på ditt papir", sier jeg. Samuel slipper taket i spisseren og drar ett strek på papiret og ser på mig med forvirret blikk. Damen fortsetter å tegne, nå ett nytt strek, men denne gangen vertikalt, og stiller igjen samme spörsmål. Samuel tegner en vertikal strek, og ser på den runde damen for förste gang med ett ennå mer forvirret blikk. Damen fortsetter med först en firkant og så en sirkel og fölger opp med samme spörsmål. Samuel kopierer og drar ett par rotasjoner på blyant-spisseren. Damen noterer noe i sitt papir, noe som jeg tolker som att förste del av testen er godkjent.

"Samuel; how old are you?"  Jeg repeterer; "Samuel, hun spör hvor gammel du er". Samuel ser rett ned i bordet og vil ikke svare. Den runde begynner å trikse med fingrene og Samuel fatter; tar opp hånden og viser 4 fingrer. "Great Samuel" sier damen og virker meget fornöjd. Hun reiser sig og ber oss fölge med og vi passerer resepsjonen og blir ledsaget inn på ett kontor der rektor (tror jeg) sitter bak ett skrivebord. Rektor veksler noen ord med den runde, leser fort resultatet fra testen og smiler till Samuel og sier; "Hello Jan". Jeg tenkte å si att han heter Jan Samuel men bruker Jan som tiltalsnavn med stenger munnen för noe blir sagt. Rektor fokuserer nå på mig og ber mig signere ett dokument som jeg på ingen måte leser för jeg skriver under. Jeg antar att det handler om att vi skal fölge skolen regler etc. Så sier hun att vi kan betale skoleavgiften den 3 September samtidig som skolen begynner og informerer om hvordan betalingen skal gjöres og forsöker overbevise seg om att jeg har forstått. Når hun fortår att jeg har forstått, så smiler hun brett og önsker Samuel hjertelig velkommen og att alt skal bli bra. Bra, da drar vi hjem, Samuel er fornöyd, rektor er fornöyd, den runde-damen er helt sikert fornöyd og jeg er glad att testen ble sånn som jeg hadde tenkt mig og resultatet bra nok for att min förstefödte sönn nå er kvalifisert til å begynne på skolen. 4 år er han, stakkaren.

Ellers har vi värt å sett på biler i dag. Mye å velge på men alle ca 3 tonn og med bensing-forbruk langt over 1 lter per mil.

Avslutten kvelden hos Björn og Carolina, min kollega mrd kone, og våre naboer når vi flytter til "huset vi vill ha". Der traff vi forresten 3 andre mödre fra sverige som Jonna har hatt kontakt med på Facebook og som har bodd her en stund. Alle hadde barn og tips om å bo her med familie og barn.

Kan for övrig meddele att Jonna har fått fart på sin blog på frudubai.blogspot.com

Sverige i Dubai

I dag har vi värt på IKEA i Dubai. Nesten alt er som hjemme eller på Nyborg for den saks skyld. Til og med navnet på alle möbler låter nordisk med bruk av Ä, Ö og Å. Like fullt var det også med arabere overallt som kjöpte bokhyllen Billy og kjöttbullar. Vi spiste middag der og Jonna fikk laks (sansynligvis fra en mêr i Norge) mens guttene spiste hamburgere (av kylling, men det visste de ikke om).





På veg til IKEA passerte vi verdens höjeste hus; Burj Khalifa, ca 830 meter over nöste-golvet.
Samuel vil ikke väre med opp där. I Flåklypa-Ludvig stil forklarte han hvor farlig det egentligen er så höjt over mark
Dagen har värt slapp. Vi badet litt på formiddagen, en time er nok for våre vite kropper. Samuel er som en kobbe i vannet og hopper fra kanten og langt under vannskorpen. Sander tar det mer med ro, ligger i förste trappesteget og små-plager alle som har tenkt seg uti. Han var så trött etterpå att han sovnet ganske kjappt i "vår" seng og pisset ned "min" side.
Jonna var inne med Lilli i formiddag. Den lille har värt på dårlig humör, litt feber, litt rennende snått og sikkert tenner som irriterer under gommen. Hun fikk trippelvaksine noen dager för vi reiste, noe som kan/skal gi feber 7-10 dager etter og det er vell en del av forklaringen.




I går var vi sent til sengs. Spiste middag med Johan og konen (en som jeg jobbet med i Sverige 92-95 og i Sveits 06-07) som har bodd her i to år. Og vi var på Madinat Jumerira, ett fantastisk sted, döm selv.
Alle barn i seng etter 22 på kvelden.
Bildet er fra resepsjonen för avfart.


I morgen reiser jeg og Samuel på skolen. Han skal ha en test kl. 9:30 og det höres jo skremmende ut. I pogrammet står det att de skal sjekke språk og mattematik-kunskaper. Vi får se hva det kan lede til...

Etter IKEA fikk de sig is. Samuel hadde halve isen i hånden når han såg ett stativ med plast-töffler, der noen var gule, som er hans favoritt-farge (gult er fantastisk, han vill ha gul bil, hus, jakke og til og med tenner). Synet av gule töffler ble for mye så han slapp isen rett i golvet og strekkte seg etter de gule. Når han insåg att is-tiden var over ble det hysterisk gråt. I sorgen ville han hjem. Ikke til hotellet men hjem til sitt hus, sitt rom  og sin seng. Dubai er elendighet i disse stunder. Det samme hedte i går. Litt hjerteskärende, men en del av vårt nye liv, i hvertfall i begynnelsen. For övrig en reaksjon vi er vell forberedd på og som kommer å ramme oss voksne også om noen uker/måneder. Det fine er att alle opplever samme sak og att det går over.

Verdag i flip-flop

I natt sov alle guttene på rom 1 og jentene på rom 2. Noen gang i natt var Samuel borte fra sengen og jeg var sikker på att han var hos Jonna. Men i dag tidlig overasket Jonna meg med å forrtelle att ingen Samuel hadde vert i hennes seng denne natt. Så hvor ungen var og hva han gjorde er det ingen som vet. I natt setter vi for sikkerhetsskyld på låselenken på ytterdören så vet vi i allefall att han finns her hos oss.

Etter frokost resite jeg til ABB-kontoret for å fikse dokument til mitt visum. Jeg hadde forberedt meg ordentlig; lest kartet, programmert GPS'en men tok med i planen att det kunne ta litt tid, så vann var lagret i bildören för avfart. Det tok imidlertid runt 30 sekunder å komme dit og da tok jeg to runder i en av rundkjöringene. Faktum er att kontoret ligger nabo med hotellet. Med normal bläretrykk og lett medvind så kan jeg i prinsipp pisse fra vår balkong og bort til ABB's entre. Neste gang jeg skal dit så går jeg.

Jeg var hjemme rundt 15 og da hadde barna badet i en time, sovet og spist. Så vi drog på ny signtseeing og denne gang til Samuels skole, Collegiate American School. Det tar max 15 min fra hotellet og kanksje 20 minutter fra "det huset som vi vil ha". Skolen var stengt men vi reiser tilbake i morgen og ordner alle praktiske ting för skolestart på Mandag. Bl.a. skal ungen få sin uniform.

Etter skolebesöket reiste vi til "huset som vi vil ha". Jonna er overbegeistret og gikk fulstendig igang når hun såg de fine hage-blomstene igjen. Iblandt skal det ikke så mye til for å glede min kone!

V i rakk også å handle litt på den lokale butikken där "huset vi vill ha" står. 

Barna spiser bra av allt som serveres. De blir lett trötte og sovnet fort. Skal bara mangle når de dras rundt i 40 graders temperatur.

En intressant sak er att fuktigheten om kvelden her gjör att det er umulig å fotografere ute. Linsen er full av dugg med en gang vi tar kameraet frem. En bra ting er att fuktigheten inne gjör att ingen matrester fester sig på tallerken, hvilket gjör att man kan spyle den ren uten å gnugge fingrene av sig. Restene glir av og denne lille finesse gjör livet enklere for mig. Iblandt skal det heller ikke mye til for å glede mig.

Håper dere har det bra der hjemme. Skriv jerne kommentarer i bloggen eller still spörsmål om jeg har glemt å nevne noe.

Fremme i Dubai

Ja, så var vi endelig fremme. Vi er inkvartert på ett super-hotellet Arjaan Rotana som passer oss fantastisk bra. I vår leilighet på tiende etage har vi to store rom, hvert med eget bad/toalett og arbeidplass, en stor stue med trivelige möbler, velutrustet kjökken, to balkonger og en stor hall. TV i alle rom og uendelig mange kanaler på arabisk, indisk - og andre, for oss ukjennte språk.

    Sander klar for avreise, Arlanda kl. 11:30

Turen ned her gikk vell ganske bra. Vi mellomlandet i Köpenhavn og hadde bare bare en time på oss för avgang til Dubai. Det var akkurat nok tid til å gå til rett terminal og få guttene på toalettet. Ingen död-tid der.


    Samuel sjekker flyet, Köpenhavn kl. 13:00

Död-tid ble det derimot på Emirates flight til Dubai, 6 timer for å väre mer eksakt. På de timene opplevde vi en hel del turbulans, og da snakker jeg ikke om urolige värforhold, men om det som skjedde på stolsetene 24 C,D,E og F. Vi hadde 4 seter for oss selv, på flankene satt mor og far, og i midten 2 terrorister. Det gikk bra  de förste 30 minuttene men da var guttene forståelig nok sultne og trötte. En miniatyr variant av chips-pose var på ingen måte nok for å dempe angsten og det flög både sko, snått og tårer mellom setene en stund. Pluss att Lilli spente alle muskler og med epileptisk kraft flöy opp og ned i fangene våre med skrik som oftest kan höres i jungelen. Men maten kom og filmene (en skjerm til hver og 100-tals filmer inkl. barnevennlige) kom i gang, så etter 2-3 timer ble det roligere. Og rett som det var sovnet Sander og Lilli og det ble faktisk ganske behagelig en stund, helt til ungene på rad 22 kom igang.

Vi landet i Dubai kl. 23:10 lokal tid, d.v.s. litt over 9 i Norge. Vår förste utfordring var å vekke Sander, noe som kan få katastrofale fölger hjemme på hans eget rom. Vi vurderte en stund å bäre han sovende ut og gjennom sikkerhetskontrollen men slo det fra oss når vi kom på att vi hadde 4 vesker å bäre, utenom Lilli, så vi ristet liv i han. Det gikk ganske bra, han våknet, var villig å ta på sig sko og aksepterte å vente i rad 24 til det var vår tur å gå. Deretter gikk han som i trance rett frem, forbi business-class, forbi utgangen og inn i first-class. Eller rettere sagt, der ramlet han, for en passasjer som kom in fra höyre traff sanders ene fot sånn att Sander  nermest flöy in i first-class. Det var ikke bra for hans humör, men da mannan som sparket tok tak i han og fulgte han ned for trappen til en ventende buss, så gikk hysteri over til fasinasjon, denne gang av en enorm flymotor som fremdeles roterte, samt en temperatur og fuktighet som bare kunne påminne den lille gutten om tiden i morsliv.


    Landet i Dubai. På bussen in til terminalen.

Vi hadde forberedt oss på en pine når vi skulle gjennom passkontrollen (kan ta en time tross att det finns minst 20 kontrollanter) men det gikk veldig smidigt. På bare noen minutter så var i fremst i köen (en arab i kjole vinket oss frem, löftet på ett enormt tau og vips så var vi fremst) og fikk dermed se ytterligere fordeler med å ha 3 småbarn. Bagasjehallen var stor som en moske og sannsynligvis like ren. Marmor golvene var skinnende rene og minnet mer om kunst-is enn vanlig golv. Vi hadde sjekket in 11 kolli (i tillegg til de 4 vi hadde med oss ombor) på total 130 kilo så det tok sin lille tid å samle opp allt og få det på bagasjevågner.

På den tiden klarte Samuel noe fantastisk som jeg gjerne skulle fanget på film. Han satte seg på en stang som skilte ett rullebelte fra allmenheten. Vi hadde sagt 10 ganger att det ikke var lov å sitte der men det gikk ikke inn. Plutselig faller han baklengs på rygg ned i en plate av rustfritt stål (blankpolert så klart). Beina flyr til värs og böyes over han og hele ungen glir under stangen som han satt på og blir foldet sammen som en bok. Når jeg hörer skriket så ligger han horisontalt med ryggen mot golvet, beina böyd 180 gradet opp mot ansiktet og totalt fastlåst. Ett bilde av dette hadde fått mange priser, men jeg valgte å lösgjöre barnet för jeg tok frem veske og kamera og dermed kommer episoden for all fremtid bare å finnes på min netthinne. Det ordnet seg til slutt. Han klaget over att det var ont i bakhodet  men dagen etter såg vi blå-merker på samtlige rygg-koter på stakkaren. Det sa vi aldrig til han, for da hadde kommersen startet på nytt.

Vi samlet sammen samtlige vesker og bil-stoler og kom oss ut fra moskeen. Der ventet en stor bil (men for liten) på oss og tok oss slutt-destinasjonen, Arjaan Hotel i Dubai. Bilturen ble gjenomfört med bare ett barn i medbrakt barnestol (vi hadde med oss 3 men bare en fikk plass i setene). Indieren som kjörte er sikkert oppvokst i Bombay der en familie på 5 enkelt får plass på en 50cc moped, og han hadde troligvis en oppfattning rundt barnesikkerhet som avviker en hel del fra Jonna´s). Hur som helst, vi kom velberget til herberget og fikk barn og oss selv i store, rene senger og sovnet som granit-blokker. Da var klokken 02:30 i Dubai og en halv time over midnatt der vi startet reisen 14 timer tidligere. Vi sov alle till kl. 10 dagen etter men satt samtlige ved frokostborder 10 minutter för de stengte kl 10:30. Dagen ble slapp men vi fikk med oss en tur i poolen (Samuel, Sander, Jonna), sightsing på hotellet (Lilli, Jan Ove) og en shopping-tur til Mall of Emirates i ny-leiet bil og en kort rekognoserings-tur på veg hjem.

I dag spiste vi frokost kl 9 og ble hentet kl 10 for å lete hus. Denne gangen visste vi hvor vi vil bo og hadde derfor ett mindre område å lete på. Når vi var tilbake på hotellet kl. 14:30 så hadde vi sett på 8-9 tenkbare hus, der 3 er av stor interesse for oss. Vi har allerede satt folk i arbeid for oss sikre oss ett av de. Det som vi helst vill ha var litt "slitent" men med bra planlösning, fin hage og kort veg til områdets pool.


    Vår favorit addresse, Meadows 1, Villa 7


    Grönn og fin hage, helt beskyttet av murer


    Utsikt fra ett soverom, Dubai Marina i bakgrunnen


Vi krysser fingrene og håper att det order seg, i så fall kommer vi i eget hur om 1-2 uker, Men da må först kontrakt skrivers, penger må deponeres, og för noe av det skjer så må min ansettele på ABB Dubai starte og det skjer först den 1. September.

Ellers har vi alle sovet middag i dag, badet og spist Indisk middag som vi fortärte hjemme i stuen. Nå sover barna. Vi har det veldig bra og ser frem mot en ny dag.


    Poolen på hotellet. Palm Jumeirah i bakgrunnen.


 Lilli tester solbrillene.

Ny email address

Store fremsteg. I dag har Emilie hjelp meg å endre e-mail address som er koplet til min blog. Dette er en revolusjon og kommer å forandre min tilvärelse.