Sverige i Dubai

I dag har vi värt på IKEA i Dubai. Nesten alt er som hjemme eller på Nyborg for den saks skyld. Til og med navnet på alle möbler låter nordisk med bruk av Ä, Ö og Å. Like fullt var det også med arabere overallt som kjöpte bokhyllen Billy og kjöttbullar. Vi spiste middag der og Jonna fikk laks (sansynligvis fra en mêr i Norge) mens guttene spiste hamburgere (av kylling, men det visste de ikke om).





På veg til IKEA passerte vi verdens höjeste hus; Burj Khalifa, ca 830 meter over nöste-golvet.
Samuel vil ikke väre med opp där. I Flåklypa-Ludvig stil forklarte han hvor farlig det egentligen er så höjt over mark
Dagen har värt slapp. Vi badet litt på formiddagen, en time er nok for våre vite kropper. Samuel er som en kobbe i vannet og hopper fra kanten og langt under vannskorpen. Sander tar det mer med ro, ligger i förste trappesteget og små-plager alle som har tenkt seg uti. Han var så trött etterpå att han sovnet ganske kjappt i "vår" seng og pisset ned "min" side.
Jonna var inne med Lilli i formiddag. Den lille har värt på dårlig humör, litt feber, litt rennende snått og sikkert tenner som irriterer under gommen. Hun fikk trippelvaksine noen dager för vi reiste, noe som kan/skal gi feber 7-10 dager etter og det er vell en del av forklaringen.




I går var vi sent til sengs. Spiste middag med Johan og konen (en som jeg jobbet med i Sverige 92-95 og i Sveits 06-07) som har bodd her i to år. Og vi var på Madinat Jumerira, ett fantastisk sted, döm selv.
Alle barn i seng etter 22 på kvelden.
Bildet er fra resepsjonen för avfart.


I morgen reiser jeg og Samuel på skolen. Han skal ha en test kl. 9:30 og det höres jo skremmende ut. I pogrammet står det att de skal sjekke språk og mattematik-kunskaper. Vi får se hva det kan lede til...

Etter IKEA fikk de sig is. Samuel hadde halve isen i hånden når han såg ett stativ med plast-töffler, der noen var gule, som er hans favoritt-farge (gult er fantastisk, han vill ha gul bil, hus, jakke og til og med tenner). Synet av gule töffler ble for mye så han slapp isen rett i golvet og strekkte seg etter de gule. Når han insåg att is-tiden var over ble det hysterisk gråt. I sorgen ville han hjem. Ikke til hotellet men hjem til sitt hus, sitt rom  og sin seng. Dubai er elendighet i disse stunder. Det samme hedte i går. Litt hjerteskärende, men en del av vårt nye liv, i hvertfall i begynnelsen. For övrig en reaksjon vi er vell forberedd på og som kommer å ramme oss voksne også om noen uker/måneder. Det fine er att alle opplever samme sak og att det går over.