Hei fra Lilli. I dag ble jeg 2.

Hei alle sammen. Takk til alle som har husket på meg denne dagen (de andre også forresten). Min bursdag var fenomenal. Jeg begynte tidlig viske på mamma. Men ingen svarte. Da forsökte jeg med pappa og han visket tilbake at jeg skulle legge meg ned og sove, det er natt sa han, men det var bullshit, jeg såg lyset gjennom rullegardinene og forstod. Det jeg ikke forstod var hvorfor pappa ikke kom og gratulerte meg, men jeg la mig fint tilbake og studerte taket. Plutselig flöy pappa utav sengen og kom og hentet meg og var veldig mild. Han hadde glemt att dette var min store dag.... Heldigvis etter bare 5 minutter. Men i sengen var det ingen mamma. OK, hun ligger hos Sander igjen og jager bort monster som han påstår kommer om natten. Hm, merkelige ideer den gutten har. Monster...

Plutselig gikk dören opp og jeg hörte sang, men ennå bedre, jeg såg mat, kjeks, juice og annet snacks. Og jeg såg pakker, det var som jul mitt på sommeren og jeg ble så glad så jeg hoppet og skrek.

Og sånn var resten av dagen og. Jeg var i strålende humör, forsökte å snakke mer enn jeg har gjort för, liksom bevise att nå er det 2 år som gjelder. Alle var snille med meg, utenom når Sander tok fra meg dukken og Samuel slet allt papiret av gave 3 og pappa ble sint for att jeg griset med maten og mamma tvinget meg i seng mitt på dagen også denne dagen.

Alt endte bra. Jeg fikk kake med lys, 2 lys, 2 mini-pinner mitt på en kake som mamma hadde skrudd sammen med krem, jordbär, små fargeglade sjokolade kuler- på. Det var toppen. I dag har jeg feiret, og på Torsdag skal jeg feire med store-söstrene. Mange kaker blir det.

  

Her starter dagen i mamma og pappa sin seng med begge store-broren på plass for å hjelpe til med å åpne pakkene. Supert, I like it!

Men i dag er det min dag så jeg gir gjerne Sander en puss på truten om det er det han vil, bare jeg får åpne resten av gavene selv.

Men her finns det ingen konkurranse utenom med mig selv. Det skal komme lys på de to pinnene og det skal blåses bort.

Men kjäre noen. Det tar tid. Ska det väre så vanskelig å få ild på to tynne pinner. OK, jeg skal holde ut litt til.

Nå er grensen nådd! La meg se noe hende, eller så reiser jeg mig og hugger i kaken så får dere fikse lyset ett annet år.

Her kommer i alle fall mamma. Men å se å se på to tomme pinner? Det rekker liksom ikke.

Ok, der kom lyset. Jeg er glad, all frustrajon har rennt av mig, jeg ser lyst på livet. Hvilken dag!! 

 Så begynner den riktige jobben. Jeg garanterer att det der er borte för det har gått 10 minutter.

Nummer 1 fikset. Da kjörer vi nummer 2.

For de som lurer: jeg fikset begge to, flere ganger om. Til slutt fikk Samuel og Sander puste på lite for att alle skulle bli glade. Og det ble de.