Stille morgen

Denne Lørdag morgen var Lilli oppe tidlig. I pyjamas og crocks ble hun med på morgen-promenaden gjennom parken med Coby.

Etterpå hadde vi en stille stund i hagen med oppvarmet croissant, nypresset appelsin-juice og rykende varm kaffe.

Kan livet bli så mye bedre?

Sander vår Sander

Samuel vil ofte se en video som vi laget når han var lite, eller når han var mindre, skulle man kunne si. Vi såg den igjen en sen kveld for noen uker siden og etterpå ville Lilli se filmen om henne.

Jeg visst att spørsmålet skulle komme fra Sander: "pappa var är filmen om mig när jag var liten?"

Det blir vanskeligere å svare for hvert år som han blir eldre. Faktum er jo att vi ikke har en film om Sander, den ble liksom aldri laget. Det finns haugevis av bilder og filmer men ingenting sammensatt som handler om han. Jeg fikk lete runt, ett bilde her og en video der og mens jeg holdt på å søke igjennom hard-disker så forlot Sander stuen og gikk gråtende inn og la seg i sengen sin.

Dette ble ekstra trist og gav meg den lille samvittighets-kvalen som dessverre iblandt må til for att jeg skal få "fingen ut". Men nå er den her, filemen om Sander.

Hovedpersonen er fornøyd med resultatet og vi andre har fått noe fint å se på når vi minnes denne lille, brutale og elskede sønn's første år.

Det slo meg når, jeg gikk igjennom bildene, hvor alvorlig og ettertenksom han var. Det ser ut som om han hele tiden er noen tanker vekke fra virkeligheten. Han tenkte kanskje allerede på neste steg i livet og hva som kommer rundt hjørnet.

Ikke vet jeg - men nå har han i alle fall tenkt ferdig. I dag lever han fullstendig i nuet og han elsker livet så lenge nuet behager ham.

Se selv.

Det er viktig å bygge nettverk

Jeg deler teksten til sangen "Nettverk" av og med Ole Paus. 
Arild og Roald bør høre hele visa på Spotify om dere ikke allerede har den. 

https://open.spotify.com/track/00ei71pIF0gccLso850qrD

I disse homo-debatt-tider må jag bare ta med en kommentar fra Ole Paus som han gav til en avis i 2014 angående rykter om att Alf Prøysen var homofil:

"Verden får ikke noen dypere forståelse av Bolla Pinnsvin ved å vite noe om Prøysens legning"

Nettverk

Se der går herr Blæ med alle hans demoner
og hans lap-top og alle hans mobiltelefoner
og alle telefonene har egne ringetoner
og de sier att han er god for millioner
han kjører hels Cayenne men han har en BMW
så jævla god økonomi og har en BMW å burke med
og så bor han i ett penthouse med landstedet like ved
og ikke en kjeft kan fortelle hva han driver med
og hvis du hilser snur han bare ryggen til
og ryggen til herr Blæ sier "ingen kommentar"
det er stor stas å være kar
og dessuten har han ett nettverk

Frøken Trallala har cabriole og masse luft i håret
en edelsten i navlen og en sommerfugl på låret
og ansiktet er fra i fjor men bysten er av året
og når det lyser grønt så dermed skyter hun avgårde
hun er kort som konsulent og dekadent og trouble-shooter
og så skriver hun faktura sånn att neglelakken spruter
hun er altid litt forsinket for tidsklima bestemmer
og Trallala pendler mellom livets mange klemmer
hun har hundre-vis av rike og berømte menn i Palmen sin
og bar rike og berømte menn i senge-halmen sin
Trallala har gjort det bra
nå kan hun bare ta og ta
hipp-hurra for Trallala
hun sier det er sinnsykt bra
å ha ett nettverk.

Herr Smisk er rikspolitiker og yrkes stemme-fisker
han loggrer her og loggrer der og svimser rundt å smisker
og alle som ser han sier "snill bisk"
når han er så elegant att han bare gå og visker
han går i maktens korridorer hele dagen
med sleipe knep i hodet og en stortings-mann i magen
så fikk han plass på tinget og da fant han seg til rette
nå stiller han opp i Holmgang for å snakke om skatte-lette
men Inger Smiske-hjerte gjorde en plass ved kongens bord
og får han seg ett stort kontor og muligheten der er stor
kanskje går det som han tror,
så både prinsessen og prinsessens bror
blir med i hans nettverk

Lykkelig er den som hører til den nye eliten
hvis du ikke hører til den en frihet din liten
du får vende deg til å gå å være trøtt og sliten
og subbe rundt og rundt og rundt i den samme driten
elitens nettverk er elitens styre-sett, din plas er å sprelle i elitens nett
du må lære deg å leve med det, lære deg å like det
din jobb er å gi penger til de rike
du er veiet og funnet for lett på elitens vekt
ditt videre liv er i elitens varetekt
den nye eliten er av en annen slekt
du får venne deg til å være
insekt i deres nettverk

En dag på stranden

Tiden går fort når man har mye å gjøre og da antar jeg att jeg har mye å gjøre for tiden flyger. Forrige helg var vi på stranden en hel dag, ved ett hotel som ligger ved sjøen og som hadde 3 basseng å vaske saltvannet av seg i. Alle koste seg og jeg tenkte jeg skulle ta noen bilder og vise dere. Men det ble det aldri noe av, var for opptatt med vann, barn god mat og sol i lange baner.

Vi var gjester denne dagen. Jonna har en veninne som har en mann som har ett kort som tar familien inn i dette paradis ved havet. På en eller annen måte så fikk han med seg en familie ekstra inn på dette kortet og det sparte vi mye penger på.

Vi diskuterte under dagen hva det skulle koste å kjøpe ett kort for familien, for de familier som ikke har en far som er pilot. Jeg fikk ett forslag på 3-4000 Dhiram fra piloten. Det tilsvarer 7-10.000 kroner per år, noe som kan virke dyrt og som dessuten er dyrt. Med litt hoderegning kom jeg til att det skulle koste oss 3-400 kroner per helg om vi gikk dit hveranen helg hele året. Ikke så ille med tanke på att en trumme-time koster 240 kr.

Ved dagens slutt fikk vi prisen svart på hvitt. Det koster 34.000 kr per år for hele familien. Det er veldig mye penger og da blir det samtidig enklere å bestemme seg.

Så denne helgen drog vi tilbake til samme sjø, samme sol men mye mer sentralt belagt. Pris for hele familien, en hel dag, 0 kr. Det fanns til og med dusj på land og en lite kafe der vi kunne kjøpe kaffe og cola. Men hvem trenger kafė nå vi har en mamma som kan lage mat.

Lunch der solen ikke når

Burj AlArab finns bak der ett sted.

Utsikt fra middagsbordet

Trummeren blir slapp av sol og pasta

Samuel tar middagslur i sanden

Ski Dubai

På Søndag hadde vi fri fra skole og jobb i hele UAE. Denne dagen feiret vi/de nyttår i Arabverden og alle gledet seg med dem. Hvorfor akkurat denne dagen ble nyttår har vi ikke helt forstått men det har garantert noe med månens posisjon å gjøre. Det meste her nede styres fra månen virker det som.

Hva passer bedre enn å finne frem skiene på nyttårsaften? Som tenkt, som sagt som gjort. Samuel og pappa drog til Ski Dubai, fra +38 grader ute til minus 4 grader i ski-bakken, godt isolert i aluminiums-folie og en hel del icopal, glava og lignende (antar jeg).

Dette var aller første gang Samuel hadde ski på beina så det var spennende både for debutanten og instruktøren (jeg selv-utnevnte meg til den rollen). Se selv hvor flink og modig han er når han setter utfor den laaaange bakken inne i Mall of the Emirates.

Casablanca

Jeg hadde en tidlig morgen i dag. Ble hentet kl. 5 i ett varmt, fuktig og ennå mörkt Dubai. För det er mörkt igjen i kveld så har jeg kommet til ett for meg nytt land og en ny by. 

Kl. er nå 14.30 Dubai tid (12:30 i Norge) og jeg flyger over Algeri på veg mot Marokko og Casablanca. Det låter eksotisk.

Vet veldig lite om Marokko men husker att Casablanca er navnet på en gammel film. For å få ett bilde av hvor jeg skal, så såg jeg den filmen på Fredag. Den ble spilt in i Casablanca i 1942, mens det var krig i Europa, og i hovedrollene fanns Humphrey Bogart og Ingrid Bergman. Det var en liten kjärlighetshistorie i svart/hvitt og jeg fikk noen bilder fra gatelivet i Casablanca fra forrige århundre. 

Det eneste kulturelle utbyttet var en påminnelse om att Marokkanere har merkelige, röde, syldinder-formede hatter. Hatten heter Fez og lukter sikkert bedre enn det låter.

Jeg måtte google for å få mer informajon om landet jeg skal til. Bla. så lärte jeg att folkeslaget i Marokko har samme genetiske spor som Samer og skal angivelig ha slektsband. Dette er fastslått med DNA pröver.

Hvordan det henger sammen fikk jeg aldrig avslört men det kan jo stemme, de har begge en merkelig forkjärlighet for komiske hodeplagg.

Ellers såg jeg i en CIA rapport att Marokko klasses som ett perfekt land for å dyrke islamsk ektremisme. 99% av befolkningen er muslimer, landet ligger ett steinkast fra Europa og Spanias kyst og arbeidslösehet er stor. 

Amerikansk etterettning kunne også avlsöre att canabis produseres i bötter og spann i dette land og att det meste av den kokain som når Europa fra Syd Amerika distribueres via Casablanca. 

Casablanca er en av de viktigste byene i Afrika og har en av verdens störste havner. Hovedstaden i Marokko er for övrig ikke Casablanca men en mindre by ved navn Rabat. (Rabat på svensk betyr forresten blomster-bed og det er kanskje der de dyrker merparten av sin cannabis). Vi får se. 

Det skal bli spennede å se ett nytt land og en ny by og jeg kommer å treffe 20-30 kollegaer fra Spania, Egypt, Algeri, Tunisa og Marokko. 

De fleste er muslimer, noen av dem har jeg mött för og de er forvirrende lik meg i synet på hva som er opp og ned og rett og galt her i verden. 

Og med tanke på DNA: det er kanskje ikke så merkelig att vi har likeheter. Abraham er vår felles stammfar, men så ble det litt rabalder mellom Sara og Hagar en periode og sönnene Isak og Ismael drog hver sin veg. Begge ble ledere for store folkeslag. 

Men nå treffes noen av oss igjen i Casablanca, under fredlige forhold.

Bli med inn å se Eurostars Hotel.

Det blir spenneded å se på utsikten mot Atanterhavet.

Mjelstad's on the Loose

Har kjøpt ny iMAC og har oppdaget en ny verden av muligheter når man vil lage film! Takk til Emilie for inspirasjonen. Jeg er på G!

Her er en smakebit på det som komme skal.

https://www.youtube.com/watch?v=cgxzlf-7PsI

Eid Mubarak

Jeg har hatt fri fra jobb og vert hjemme siden Torsdag forrige uke. Første dag på jobb igjen var i dag og jeg hadde 130 nye e-mail! 

Men, vi har alle feiret Eid Ul-Adha, en muslims helligdag som skal feires den 11 September men som ble feiret den 12 September i år, siden ingen kunne se månen den 11! Det låter jo rimelig. 

De feirer denne dag for å hedre Ibrahim, eller Abraham som vi sier, som var villig å ofre sin sønn til Gud.

De (vi prater muslimer her) slakter forskjellige dyr og deler med hverandre samtidig som man gir hverandre en god klem og hilser Eid Mubarak. 

Hilsenen kan jo i første hand høres ut som en blanding av vanlige etternavn fra respektive Sunnfjord og Kairo, men på arabisk betyr det omtrent "velsignede fest". 

Åkkesom, vi hadde fri i tre dager og har kost oss hjemme i hagen. Nå er det full fart igjen. Barna har fri til Søndag, om månen står i Nord og vi fremdeles har flau vind fra syd.

                                

Er hunden vår religiøs?

Vi har ett lite problem med hunden vår. Han spiser alt han ser. Han spiser også det han ikke ser, det han bare lukter seg frem til. Og det er jo mye verre for hunder har en enorm luktesans og vår hund tilhører en rase der denne egenskapen er spesielt bra utviklet.

Jeg forsøker å være en god hundeeier men tålmodigheten settes på prøve når han drar seg inn i busker og kratt etter skit. Eller når han luffer med hode i asfalten og jeg ser ut som om jeg går rundt med en støvsuger uten skaft. Hodet henger ned fremfor han og snuten er en millimeter over veien. I konstante bevegelser snur han skallen frem og tilbake og sniffer, slikker og spiser det han kommer over i farten. 

Her en morgen oppdaget jeg noe som jeg reagerte på. Med en gang vi kommer ut på de store veiene så går han plutselig helt normalt og ligner en vanlig oppfostret hund som har lært seg å gå fot eller hva det heter. Med slapp lenke spaserer han ved min høyre side i samme takt som meg og hodet holdes høyt, i en nærmest aristokratisk posé. Men han hater å gå der. Jeg føler hans apati. Han går for att han må gå og han håper og vet att han snart er hjemme eller tilbake på den smale veien. Iblant ser han opp på meg og forsøker si: "Kom deg hjem og les Matteus 7, 13-14"

Bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går der. Men smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. 

Og tenker man etter, det er jo noe rørende. Coby vil tilbake på den smale stien der han med senket hode kan leve ut sitt hundeliv. 

Det var noen som mente han hadde sett en kristen hest fordi han stadig gikk med nedbøyd hode.

Vi har en hund som gjør det samme og som til og med strever med å holde seg på den smale vei. Han har ingen overdrevet respekt for meg men Gudsfrykt det har han.

Har I tro som et sennepskorn?

Dette burde vert skrevet den dagen Sander spiste Doughnut. Jo lenger man venter, jo mer av detaljene glemmes bort.

”Jesus sa til dem: For eders vantros skyld; for sannelig sier jeg eder: Har I tro som et sennepskorn, da kan I si til dette fjell: Flytt dig derfra og dit! og det skal flytte sig, og intet skal være umulig for eder.”
Matteus 17:20

Sander fikk trummer til jul og var overbegeistret. Han startet på trumme-undervisning etter nytt-år og han var overbegeistret. Han fikk lekse med seg hjem og skulle öve 15 minutter per dag til han kom til neste klasse, en uke senere. Han var i teorien helt OK med det, men.... når man kommer hjem etter skolen er det altid mye annet som drar. Venner, sykkel, fotball, iPAD - til og med middag ble snart viktigere enn å öve til neste ukes trumme undervisning.

Etter hvert begynte lärerens bedömning av trummerens ferdigheter å sakte dale. Fra Excellent ble det Good og videre ned til Satisfaction. Skalaen går helt ned i kjelleren og jeg fryktet att der kommer han å havne en dag om vi ikke får igang hjemme-trening.

Jeg forsökte og han forsökte og det ble krig mellom Sander og pappa når jeg först måtte se på en video for å forstå hva han skulle trumme-öve på - og senere tolke det i praksis og demonstrere for han hvordan pinnene skulle vekselvis eller samtidig slås på de 4 trummene, 2 cymbalene og 2 pedalene (som föttene skulle manövrere stor-trumme og hit-hat med). Bare det å finne ut hva hit-hat er - tok meg sikkert 15 minutter mens Sander fikk sitte i sofaen å se på.

Sander satt seg bak batteriet og forsökte så godt han kunne mens jeg simultan-tolket notene og viste hvordan den ene trummen etter den andre skulle bankes, samtidig som föttene skulle danse over to pedaler som er tre nummer for store til trummerens fötter. 

Det ble kald krig mellom trummeren og lekmans läreren. Sander slengte pinnene i golvet og jeg kjeftet. 

Når jeg var liten ble jeg fortalt att satan bor i trummene men först nå forsto jeg hva det betyr.

De ukene jeg ikke var hjemme kunne trummeren slappe av. Det ble ikke noe press, om han vil så drar han igang med ett par kjappe rapp med trumme-stikkene, gjerne på morgenen för alle har våknet, men helt uten press og forventninger. 

Og de middelmåttige resultatene kom.

Da gjorde vi en deal. Dersom trumme-läreren gir karakter Excellent - så kjöper vi doughnut etter övingen. Dette tricket kom vi på sammen. Han ville ha doughnut, jeg ville ha Excellent og kompromisset burde inspirere til övning hjemme, hver dag i 15 minutter.

Fölgene uke var pappa borte igjen og det ble övd meget lite. Når Mandagen kom var vi klar for ny undervisning. Jeg ble litt sen fra jobb og mötte Sander utenfor huset. Han var klar med begge trumme-bökene under armen og hoppet i bilen. I handen hadde han en 10 Dhiram seddel og jeg spurte hva han skulle ha den till.

Sander: Kjöpe doughnut etter övingen.

Jeg: Men hva må skje for att du kan kjöpe doughnut?

Sander: Jeg må få Excellent.

Jeg: OK, har du övd hjemme i uken?

Sander: Nei.

Jeg: Men tror du att du får Excellent når du ikke har övd?

Sander: Ja.

Han stormet inn på skolen, forbi resepsjonen uten å hilse eller en gang registrere att det satt noen der, og rett inn i det lille rommet der trummer og lärer satt og ventet. Dören gikk igjen og det ble stillt utenom dempet lyd av noen trepinner som traff hit-hatten.

Etter 30 minutter kom han ut igjen med samme selvsikkerhet som han hadde når vi kom. Han bladde opp i boken sin for å sjekke dagens karakter. Han hadde ennå ikke sett beviset, med ungen strålte av visshet om att alt var bra, hvilket skulle bety Excellent, som leder til doughnut. 

Vi åpnet boken og bladde frem til 30 Mai 2016. Javisst – Excellent.

Javisst - Excellent

For meg er dette ett mirakel, eller rettere sagt, to mirakel. Först att han uten å röre trumme-pinnene på en uke husker hva han skal trumme og trummer seg til topp resultat. 

Deretter att han er så sikker på seg selv og sine ferdigheter att han annonserer seier för seieren er vunnet, som om andre alternativ ikke fanns. Dett må vel väre ett eksempel på sterk to. Tro kan flytte fjell og da er det kanskje ikke umulig att samme tro kan flytte trumme-pinnene i rett rekkefölge og med rett takt.

Så ble det velfortjent doughnut også, Mandag 30 Mai 2016. 

Han bestiller selv, betalte selv og glemte vekslepengene. Han går tilbake og henter resten av pengene og påstår att han har 7 Dhiram.

Jeg: Men hva koster en doughnut?

Sander: 5

Jeg: Og hvor mye penger betalte du med?

Sander: 10

Jeg: Så hvor mye skal du ha tilbake?

Sander (regner desperat på alle fingrer som nå ett fullstendig insmurt i doughnut): 5

Jeg: Aha og hvor mye fikk du tilbake?

Sander: 7 (han fikk tilbake 7 mynt i forskjellig valör)

 

Vi to hadde en vidunderlig ettermiddag sammen og en god pratestund. Jeg fikk restene av hans doughnut og orket ikke ta diskusjonen om hele og halve mynt.

“Morgunstund hefir gull i mund”

”Morgenstund har gull i munn” skal visst nok väre ett islands ortak der munn skal oversetter med hånd. Altså, ”morgenstund har gull i hånd” som da skulle bety att om man er tidlig oppe så får man utrettet mer.

Det finns en klar fordel med å stå opp tidlig, i alle fall der jeg bor. Rundt klokken 6 er det passelig varmt ute og solen begynner å stå opp fra ett eller annet sted bak noen palmer. Om jeg kommer i direkte sollys så blir det svettende varmt men i skyggen - eller der solstrålene ennå ikke når - så er det fullstendig behagelig. Det eneste som låter, utenom hundens klör mot betong-steinene, er fuglesang. Det synges fra alle trär, de var troligvis oppe för 5 og har hatt tid å rense stemmen.

Hunden bryr seg ikke om sangen bare om sangerne. Om en sanger har tatt seg ner på gresset så angriper Coby direkte. Har ingen anelse om hva han hadde gjort om han fikk tak i en tenor, men jeg vet med sikkerhet att gamle, döde inntörkede sangere går ned med hud og hår og fjär. Derfor går hunded skjelden uten lenke lenger. Sangfugler er sikkert gode men de er kryddret med noe som hundens mage ikke tolererer. Han får en avföring som ligner tomatsuppe og det sier seg selv att det blir umulig å fange opp det i de små grönne posene. 

Også i fast form har jeg problemer med å fange skiten etter han. En periode forsökte jeg å dra han ut på gresset når han startet, der er det lettere å få tak i skiten om den legger seg oppå stråene og så kan jeg löfte opp herligheten med å före opp handen nedifra. Om det skal fungere så må vi ikke väre mer enn 1 meter fra gresskanten når seremonien starter. Er vi lengre borte så skiter han på veien og er i prinsipp ferdig när jeg har dradd han til gresset. Tiden fra han bestemmer seg for att han skal på do, til prosessen starter er null. Han stopper og skiter. Om jeg reagerer kjappt så har jeg dradd han på plass i det grönne för han er helt ferdig. I så fall skiter han mens han blir dradd med klörene skrapende på betonsteinen og i den typiske, anstrengte stillingen som hunder inntar ved behov. (Hodet ned og hele kroppen i en spasmisk bue). Det föles ikke bra å gjöre det mot han ,men jeg har ingen alternativ.

Men tilbake til morgenstund og ordspråk fra Island. Det er fantastik vär, sol, grönnt og fuglesang. Det er ikke helt stille men rolig, ingen stor trafikk og nesten bare hundeiere ute og går i parken. Jeg får 30 min oppvarming og föler meg friskere og gladere når dagen starter på riktig med tre viltre og sultne unger.

Javiss, jeg har allerede utrettet mer enn de som sover (nå er klokken 8, alle barn er oppe og jeg skal begynne med frokosten). Men med tanke på turen med Coby og all skiten jeg får plukke opp så funderer jeg på dette med “gull i hånd”. Å få gi Coby en hjelpende hånd skal kanskje rent av ses som en veslignelse. Hvem vet?