Zagreb i snö

Våknet til snö i dag. Egentlig ikke noen overaskelse for oss skandinaver når vi nermer oss November. Men trodde kanksje att Kroatia, som får meg å tenke på sol og segling, ikke aksepterte snö allerede nå. Dessuten var det +15 når jeg landed i går kveld. Hur som hellst, snö og 0-före kommer å gi meg rik anledning å utforske det indre av Sheraton denne Söndag. Reiste fra Dubai i klär som passer for varmere strök og tenker ikke utsette kroppen for frost.
Våknet fö tidlig og tenkte lenge på om jeg skulle trene för frokost. Etter en hel del ressonemang med meg selv så stod jeg opp, kledde meg i shorts og jogge-sko og letet opp gymmet. Som åpner först kl. 12.... Nå må jeg kjöre en ny diskusjon med meg selv senere under dagen.
Jeg burde väre 2 timer  etter Dubai, men er 3. Tenk å treffe Europa just denne dag når klokken skrues tilbaka.  1 hel bonus-time hadde det blitt for meg, om jeg visste det för jeg stod opp og skulle trene der det var stengt.
Skal på ABB kontoret senere og se til att alt er fixet til ett kurs vi skal ha i morgen. Ellers blir det forberedelse i dag, middag med kolleger i kveld og lite gympa, om de åpner dörene.

Det snör det snör - tiddelibom
det er det det gjör - tiddelibom
Termometret står ved blå markör - tiddelibom og huttemigtu

Der pappa er - tiddelibom
har han ingen klär - tiddelibom
Som passer bra i ruskevär - tiddelibom og huttemigtu

Zurich

Sitter på flyplassen i Zurich, på veg hjem igen. Merkelig situsajon, hjem igjen blir bort på sett og vis. Er nesten i Sverige/Norge og flyr snart 6 timer sör/öst til vårt nye hjemland. På hengende håret att jeg kom iveg forresten. Ventet på visum til absoluts site minut för jeg reise til flyplassen i Dubai på Tirsdag etermiddag. Har nå fått mitt "residence.visa" d.v.s. att det fra nå av er stemplet i mitt pass att jeg er en borger av Dubai. Neste steg nå er å skaffe samme dokument for Jonna og barna.
Har altså värt på min förste reise bort fra Dubai og familien. Jonna har kjempet på denne uken med en Samuel som ikke har vert helt komfortabel på skolen og stakkars Patricia som har lagt til sengs med feber og forkjölelse. Jeg kommer hjem igjen ved midnatt lokal tid og har Lördag hjemme. På Söndag er som sagt helgen over i araberland og da blir det jobb igjen for min del.
Mye tyder på att vi får nökkler og kan ta over huset på Söndag eller Mandag. Det kommer å gjöre livet enklere for alle.

En arbeids-uke er over

Nå er det Torsdag kveld og det betyr helg i araberland. Jeg har avsluttet den förste uken på jobb og Samuel er ferdig med förste uken på ny skole. Jonna, Sander og Lilli har også fått oppleve hvordan hverdagen kommer å bli her nede. Nesten, for vi bor fortsatt på hotel og spiser oftest frokost i en matsal med ferdig duket bord og det finns ikke så enormt plass de kan tumle rundt på. Dessuten har Jonna vert ganske låst i og med att bil-kjöring har värt uaktuellt siden vi oppdaget att sertifikatet ligger hjemme i Sverige.

Vi var nok begge to litt spendt på hvordan Samuel skulle takle skolen. Den förste riktige dagen skulle egentlig Jonna dra i veg med han og bli på skolen en stund for å se att han fant sig til rette og hjelpe til når han ikke forstod hva som ble sagt. Med så var det det där med sertifikatet og så kunne ikke jeg väre hjemme med de to andre. Så jeg og Samuel drog i veg en tidlig morgen og kom frem til en helt ny skole med helt nye elever og lärere. Nesten 20 små barn var der i klasserommet og mange forskjellige språk kunne höres. Samuel var behersket som aldrig för og viste ingen tendenser til uro. Så etter 10-15 minutter så sa jeg skulle dra på jobb og komme å hente han senere. Og det mente han var helt OK - og lekte videre. Jeg gav han en klem og drog til mitt jobb men litt nervösitet over hvordan dette skulle gå.

Når jeg kom tilbake kl 14 så satt han fint og lekte og kom springen mot meg med ett stort smil når han såg att jeg var där. Så var det med förste dagen. Han fortalte om sin dag i lange baner og forsökte å forklare att det där med språket var ikke noe problem, de fleste fortod hva han sa! Dagen etter var han like oppspilt og drog till skolen glad og fornöjd.

Når jeg hentet han dag 2 så var han fremdeles på bra humör og helt röd i hodet av varme.Han har på en merkelig måte blitt litt större på to dager; snakker mer om allt det han opplever og forteller hva han tenker. Han klager ikke på noe men sa til meg i bilen hjem; "pappa, kan du inte hänta mig lite tidigare i morgon, jag blir så trött". Samme sak sa han igjen morgenen etter o jeg fikk nesten en klump i halsen av hans ydmyke bönn og insikten att det kan jeg ikke. Faktum er att han skal väre på skolen 5 dager i uken fra 8 till 14:30 og ikke til kl 14 som vi trodde. I dag gjorde fröken meg oppmerksom på att jeg kom en halv time for tidlig hver dag! Jeg hadde i og for seg fundert litt på hvorfor det altid var så mange barn igjen på skolen når jeg og Samuel drog men hadde ikke kommet til att vi reiste hjem for tidlig.

Han vil ikke gå på toalettet på skolen for de må selv törke sig bak og det har vi ikke lärt han ennå.  Vi får tjuvtrene i helgen. Han liker nesten allt de gjör om dagene med er ikke helt fornöyd med gymnastikken. Det sa han klart og tydelig etter den förste dagen med gym. Og i dag fortalte fröken att han hadde grene. Hon trodde att det kom av att han ikke forstod det alle sammen ropte og skrek og att han i ren frustrasjon bare ble sittende å grine. Fröken hadde tatt hand om han og pratet og holdt om han og da hadde det gått over fort. Når jeg kom kl 14 var han i fin-fint humö igjen. Jonna og jeg er så stolte av han. Han klarer sig fantastisk bra både på skolen og der vi ellers er. 

Lilli er også på fint humör og reiser seg nå og tar noen steg. Hun har gått nesten 10 steg men tilbringe fremdeles meste av tiden krypen i ett stadig kjappere tempo. När vi åpner dören ut til korridiren tar det bare sekunder för hun flyger frem over de blanke marmorgolvene, full fart rundt hjörnet og frem til heisen.

Sander henger med og er full av liv. Litt merkelig er det nok for han å ikke se Samuel på en hel dag og samtidig att jeg er borte så mye etter att vi har vert sammen uavbrutt i snart 3 måneder. De sover alle tre smått urolig og jeg antar att det er det nye miljöet og alle intrykk som presser på i de sene nattetimer.

Nå ser vi frem mot å få au pair. Patricia, en 10 åring fra Stockholm kommer på Söndag morgen og planlegger å väre hos oss til i sommer. En veldig trivelig jente som vi traff hjemme för vi reiste (tante-barn til Jonnas veninne).Hun tar med sig Jonnas sertifikat, så nå skal mor ut i trafikken på riktig.

Vi har fått det huset vi vil ha og kommer å flytte in neste uke noen gang. Jonna er på IKEA hver kveld nå og bestiller senger og bord. Så om en dryg uke bytter vi ut vårt hotel med 300 m3 eget hus. Så nå kan dere bestille biletter.

En uke har gått

Vi har altså värt her en uke. På de syv dagene har vi opplevd en hel del, og da har forsökt å holde tilbake for å ikke helt forvirre barna. Det har gått fort og vi har fått utrettet en hel del av det praktiske som skal ordnes her nede. Familien er nå eier til ett lokalt telefon-nummer bl.a., så om noen har ett ärende og har råd, så treffes Jonna på +971 566 78 5220.

Samuel og kompis Villgott

I dag har vi badet igjen og vi har värt på ett akvarium sammen med en annen familie. Mange fisker ble det der og guttene var trötte når vi kom hjem. Akvariet låg på Atlantis ett hotell som Roald har vört på og som han han og Anne Rita skal bo på når de kommer i Desember.

Der spiste vi lunch med Björn, Caroline og deres barn Daniel, Villgott og  deres minste, en jente på 1, år (og som jeg har glemt navnet på).

Atlantis Lunch

Ubehagelig fisk

Helg i Araberland

I dag er det Fredag men Lördag. I Araberland starter de helgen, av for mig ukjent grunn, en dag för oss og begynner den nye uken på Söndag. Ukristelig, visst, men landets religion er Islam.
Jeg og guttene startet dagen med en time i poolen, helt for oss selv kl. 8:30. I dag tidlig var det faktisk riktig behagelig ute. Etter en liten svömmetur fikk jeg nesten gåsehud når jeg kom på land igjen. Men så blåste det også en hissig vind inn på terassen der vi bader. Etter badingen bar det til frokostbordet der vi fannt igjen Lilli og Jonna.
Alle er veldig opptatt av barna og lar de få mye oppmerksomhet. De begynner så smått å vende sig ved å ikke forså så mye av det som sies, men jeg ser att de blir tryggere for hver dag når noen kommer forbi og rusker de i håret eller stryker de over ryggen.
Etter frokost forsvannt Jonna med en veninne og var borte til 5-6 på ettermiddagen. Vi andre tok det med ro i vår leilighet, spiste, åt og tok frem Emil i Lönnerberget, Sangvideo med Leithaug og bilder fra hjemme (jeg har med media-spilleren der mange barne-filmer og nesten alle våre bilder og video´s er lagret). Så nå kan vi sitte her i Dubai og mimre fra för i tiden når vi bodde i Sverige.
Etter mddagsluren fikk vi en tur til, til i poolen, för Jonna var tilbake. Guttene kan ligge i vannet i timer om de får. Vi forsöker å begrense det til en time om gangen, både på grunn av varme og sol og for att jeg ikke orker ligge der selv!
Jeg var ute og shoppet ny hårtimmer. Kjöpte i og for seg ny for 2 uker siden men det vil ikke mer. I går startet jeg opp vidunderet fra El-Giganten der hjemme. För fremste delen av höyre side var klippt så begynnte  maskiner å streike. Jeg satt kontakten i veggen og den fikk litt mer fart så jeg gikk i gang på venstre side. Etter ytterligere 2 minutter gikk maskinen fremdeles men ikke noe hår gikk av. Jeg fikk stenge elendigheten og lese håndboken, så etter å ha demontert den, fjernet hår og lagt på spesial-oljen som jeg fannt i forpakkningen, så testet jeg igjen. Med samme elendige resultat. Vasket håret gjorde jeg og for å fjerne evetuellt fett hår som rent teoretisk skulle kunne få apparatet å gå amokk. Til slut skrudde jeg opp alle skruer som fanns og kledda av maskinen inn på bare skinnet, men kan ikke si jeg ble klokere, og maksinen ble ikke kjappere. Så håret er 45% klippt, d.v.s. höyre og venstre framkant og litt bak ene öret. Jeg ser ut som han som Kjell Aukrust kommenterte en gang; "Kort rundt örene og fyldig i nakken". Så i dag har jeg gått med caps, badet med caps og spist frokost med caps. Til slutt reiste jeg altså til Mall of the Emirates med caps. Nå har jeg ny maskin som ligger på laddning. I morgen tidlig fortsetter jeg og regner med å ha håret på styr igjen för frokost.
Alt i alt en bra dag har vi hatt.

Samuel på skole-test

I dag tidlig stod jeg og Samuel opp tidlig (8:30) og bare vi to var til frokost. For dette var dagen för dagen för dagen. Vi var på skolen og Samuel's forr-kunnskaper skulle opp til pröve. Som sagt; nå skulle han vise opp sine engelsk-kunnskaper og demonstrere sin insikt i mattematikkens mysterium. Han virket ikke nervös, men måtte likevel to ganger på toalettet under tiden vi ventet på å bli ropt opp.
Mye her i livet låter alvorligere enn det er, og sånn var det også med denne testen. En liten rund dame kom frem og inviterte Samuel med for å starte opptaks-testen. Jeg forsökte å forklare att han ikke begrep ett ord av hva hun sa, men att jeg gjerne fulgte med for å tolke mellom partene. Det var OK, og vi satt oss ned ved ett mini-barne-bord der det låg penner i flere fager, en blyant-spisser (sån med håntag som skal snurres når pennen er festet i kjeften) og ett A4-ark. OK testen starter.
"Samuel can you please copy what I´m drawing on this paper?". Den runde damen drar en strek på papiret og Samuel snurrer febrilt på blyant-spisseren og ignorerer henne fullstendig. "Samuel. Damen vil att du tegner det samme som hun har tegner, på ditt papir", sier jeg. Samuel slipper taket i spisseren og drar ett strek på papiret og ser på mig med forvirret blikk. Damen fortsetter å tegne, nå ett nytt strek, men denne gangen vertikalt, og stiller igjen samme spörsmål. Samuel tegner en vertikal strek, og ser på den runde damen for förste gang med ett ennå mer forvirret blikk. Damen fortsetter med först en firkant og så en sirkel og fölger opp med samme spörsmål. Samuel kopierer og drar ett par rotasjoner på blyant-spisseren. Damen noterer noe i sitt papir, noe som jeg tolker som att förste del av testen er godkjent.

"Samuel; how old are you?"  Jeg repeterer; "Samuel, hun spör hvor gammel du er". Samuel ser rett ned i bordet og vil ikke svare. Den runde begynner å trikse med fingrene og Samuel fatter; tar opp hånden og viser 4 fingrer. "Great Samuel" sier damen og virker meget fornöjd. Hun reiser sig og ber oss fölge med og vi passerer resepsjonen og blir ledsaget inn på ett kontor der rektor (tror jeg) sitter bak ett skrivebord. Rektor veksler noen ord med den runde, leser fort resultatet fra testen og smiler till Samuel og sier; "Hello Jan". Jeg tenkte å si att han heter Jan Samuel men bruker Jan som tiltalsnavn med stenger munnen för noe blir sagt. Rektor fokuserer nå på mig og ber mig signere ett dokument som jeg på ingen måte leser för jeg skriver under. Jeg antar att det handler om att vi skal fölge skolen regler etc. Så sier hun att vi kan betale skoleavgiften den 3 September samtidig som skolen begynner og informerer om hvordan betalingen skal gjöres og forsöker overbevise seg om att jeg har forstått. Når hun fortår att jeg har forstått, så smiler hun brett og önsker Samuel hjertelig velkommen og att alt skal bli bra. Bra, da drar vi hjem, Samuel er fornöyd, rektor er fornöyd, den runde-damen er helt sikert fornöyd og jeg er glad att testen ble sånn som jeg hadde tenkt mig og resultatet bra nok for att min förstefödte sönn nå er kvalifisert til å begynne på skolen. 4 år er han, stakkaren.

Ellers har vi värt å sett på biler i dag. Mye å velge på men alle ca 3 tonn og med bensing-forbruk langt over 1 lter per mil.

Avslutten kvelden hos Björn og Carolina, min kollega mrd kone, og våre naboer når vi flytter til "huset vi vill ha". Der traff vi forresten 3 andre mödre fra sverige som Jonna har hatt kontakt med på Facebook og som har bodd her en stund. Alle hadde barn og tips om å bo her med familie og barn.

Kan for övrig meddele att Jonna har fått fart på sin blog på frudubai.blogspot.com

Sverige i Dubai

I dag har vi värt på IKEA i Dubai. Nesten alt er som hjemme eller på Nyborg for den saks skyld. Til og med navnet på alle möbler låter nordisk med bruk av Ä, Ö og Å. Like fullt var det også med arabere overallt som kjöpte bokhyllen Billy og kjöttbullar. Vi spiste middag der og Jonna fikk laks (sansynligvis fra en mêr i Norge) mens guttene spiste hamburgere (av kylling, men det visste de ikke om).





På veg til IKEA passerte vi verdens höjeste hus; Burj Khalifa, ca 830 meter over nöste-golvet.
Samuel vil ikke väre med opp där. I Flåklypa-Ludvig stil forklarte han hvor farlig det egentligen er så höjt over mark
Dagen har värt slapp. Vi badet litt på formiddagen, en time er nok for våre vite kropper. Samuel er som en kobbe i vannet og hopper fra kanten og langt under vannskorpen. Sander tar det mer med ro, ligger i förste trappesteget og små-plager alle som har tenkt seg uti. Han var så trött etterpå att han sovnet ganske kjappt i "vår" seng og pisset ned "min" side.
Jonna var inne med Lilli i formiddag. Den lille har värt på dårlig humör, litt feber, litt rennende snått og sikkert tenner som irriterer under gommen. Hun fikk trippelvaksine noen dager för vi reiste, noe som kan/skal gi feber 7-10 dager etter og det er vell en del av forklaringen.




I går var vi sent til sengs. Spiste middag med Johan og konen (en som jeg jobbet med i Sverige 92-95 og i Sveits 06-07) som har bodd her i to år. Og vi var på Madinat Jumerira, ett fantastisk sted, döm selv.
Alle barn i seng etter 22 på kvelden.
Bildet er fra resepsjonen för avfart.


I morgen reiser jeg og Samuel på skolen. Han skal ha en test kl. 9:30 og det höres jo skremmende ut. I pogrammet står det att de skal sjekke språk og mattematik-kunskaper. Vi får se hva det kan lede til...

Etter IKEA fikk de sig is. Samuel hadde halve isen i hånden når han såg ett stativ med plast-töffler, der noen var gule, som er hans favoritt-farge (gult er fantastisk, han vill ha gul bil, hus, jakke og til og med tenner). Synet av gule töffler ble for mye så han slapp isen rett i golvet og strekkte seg etter de gule. Når han insåg att is-tiden var over ble det hysterisk gråt. I sorgen ville han hjem. Ikke til hotellet men hjem til sitt hus, sitt rom  og sin seng. Dubai er elendighet i disse stunder. Det samme hedte i går. Litt hjerteskärende, men en del av vårt nye liv, i hvertfall i begynnelsen. For övrig en reaksjon vi er vell forberedd på og som kommer å ramme oss voksne også om noen uker/måneder. Det fine er att alle opplever samme sak og att det går over.

Verdag i flip-flop

I natt sov alle guttene på rom 1 og jentene på rom 2. Noen gang i natt var Samuel borte fra sengen og jeg var sikker på att han var hos Jonna. Men i dag tidlig overasket Jonna meg med å forrtelle att ingen Samuel hadde vert i hennes seng denne natt. Så hvor ungen var og hva han gjorde er det ingen som vet. I natt setter vi for sikkerhetsskyld på låselenken på ytterdören så vet vi i allefall att han finns her hos oss.

Etter frokost resite jeg til ABB-kontoret for å fikse dokument til mitt visum. Jeg hadde forberedt meg ordentlig; lest kartet, programmert GPS'en men tok med i planen att det kunne ta litt tid, så vann var lagret i bildören för avfart. Det tok imidlertid runt 30 sekunder å komme dit og da tok jeg to runder i en av rundkjöringene. Faktum er att kontoret ligger nabo med hotellet. Med normal bläretrykk og lett medvind så kan jeg i prinsipp pisse fra vår balkong og bort til ABB's entre. Neste gang jeg skal dit så går jeg.

Jeg var hjemme rundt 15 og da hadde barna badet i en time, sovet og spist. Så vi drog på ny signtseeing og denne gang til Samuels skole, Collegiate American School. Det tar max 15 min fra hotellet og kanksje 20 minutter fra "det huset som vi vil ha". Skolen var stengt men vi reiser tilbake i morgen og ordner alle praktiske ting för skolestart på Mandag. Bl.a. skal ungen få sin uniform.

Etter skolebesöket reiste vi til "huset som vi vil ha". Jonna er overbegeistret og gikk fulstendig igang når hun såg de fine hage-blomstene igjen. Iblandt skal det ikke så mye til for å glede min kone!

V i rakk også å handle litt på den lokale butikken där "huset vi vill ha" står. 

Barna spiser bra av allt som serveres. De blir lett trötte og sovnet fort. Skal bara mangle når de dras rundt i 40 graders temperatur.

En intressant sak er att fuktigheten om kvelden her gjör att det er umulig å fotografere ute. Linsen er full av dugg med en gang vi tar kameraet frem. En bra ting er att fuktigheten inne gjör att ingen matrester fester sig på tallerken, hvilket gjör att man kan spyle den ren uten å gnugge fingrene av sig. Restene glir av og denne lille finesse gjör livet enklere for mig. Iblandt skal det heller ikke mye til for å glede mig.

Håper dere har det bra der hjemme. Skriv jerne kommentarer i bloggen eller still spörsmål om jeg har glemt å nevne noe.

Fremme i Dubai

Ja, så var vi endelig fremme. Vi er inkvartert på ett super-hotellet Arjaan Rotana som passer oss fantastisk bra. I vår leilighet på tiende etage har vi to store rom, hvert med eget bad/toalett og arbeidplass, en stor stue med trivelige möbler, velutrustet kjökken, to balkonger og en stor hall. TV i alle rom og uendelig mange kanaler på arabisk, indisk - og andre, for oss ukjennte språk.

    Sander klar for avreise, Arlanda kl. 11:30

Turen ned her gikk vell ganske bra. Vi mellomlandet i Köpenhavn og hadde bare bare en time på oss för avgang til Dubai. Det var akkurat nok tid til å gå til rett terminal og få guttene på toalettet. Ingen död-tid der.


    Samuel sjekker flyet, Köpenhavn kl. 13:00

Död-tid ble det derimot på Emirates flight til Dubai, 6 timer for å väre mer eksakt. På de timene opplevde vi en hel del turbulans, og da snakker jeg ikke om urolige värforhold, men om det som skjedde på stolsetene 24 C,D,E og F. Vi hadde 4 seter for oss selv, på flankene satt mor og far, og i midten 2 terrorister. Det gikk bra  de förste 30 minuttene men da var guttene forståelig nok sultne og trötte. En miniatyr variant av chips-pose var på ingen måte nok for å dempe angsten og det flög både sko, snått og tårer mellom setene en stund. Pluss att Lilli spente alle muskler og med epileptisk kraft flöy opp og ned i fangene våre med skrik som oftest kan höres i jungelen. Men maten kom og filmene (en skjerm til hver og 100-tals filmer inkl. barnevennlige) kom i gang, så etter 2-3 timer ble det roligere. Og rett som det var sovnet Sander og Lilli og det ble faktisk ganske behagelig en stund, helt til ungene på rad 22 kom igang.

Vi landet i Dubai kl. 23:10 lokal tid, d.v.s. litt over 9 i Norge. Vår förste utfordring var å vekke Sander, noe som kan få katastrofale fölger hjemme på hans eget rom. Vi vurderte en stund å bäre han sovende ut og gjennom sikkerhetskontrollen men slo det fra oss når vi kom på att vi hadde 4 vesker å bäre, utenom Lilli, så vi ristet liv i han. Det gikk ganske bra, han våknet, var villig å ta på sig sko og aksepterte å vente i rad 24 til det var vår tur å gå. Deretter gikk han som i trance rett frem, forbi business-class, forbi utgangen og inn i first-class. Eller rettere sagt, der ramlet han, for en passasjer som kom in fra höyre traff sanders ene fot sånn att Sander  nermest flöy in i first-class. Det var ikke bra for hans humör, men da mannan som sparket tok tak i han og fulgte han ned for trappen til en ventende buss, så gikk hysteri over til fasinasjon, denne gang av en enorm flymotor som fremdeles roterte, samt en temperatur og fuktighet som bare kunne påminne den lille gutten om tiden i morsliv.


    Landet i Dubai. På bussen in til terminalen.

Vi hadde forberedt oss på en pine når vi skulle gjennom passkontrollen (kan ta en time tross att det finns minst 20 kontrollanter) men det gikk veldig smidigt. På bare noen minutter så var i fremst i köen (en arab i kjole vinket oss frem, löftet på ett enormt tau og vips så var vi fremst) og fikk dermed se ytterligere fordeler med å ha 3 småbarn. Bagasjehallen var stor som en moske og sannsynligvis like ren. Marmor golvene var skinnende rene og minnet mer om kunst-is enn vanlig golv. Vi hadde sjekket in 11 kolli (i tillegg til de 4 vi hadde med oss ombor) på total 130 kilo så det tok sin lille tid å samle opp allt og få det på bagasjevågner.

På den tiden klarte Samuel noe fantastisk som jeg gjerne skulle fanget på film. Han satte seg på en stang som skilte ett rullebelte fra allmenheten. Vi hadde sagt 10 ganger att det ikke var lov å sitte der men det gikk ikke inn. Plutselig faller han baklengs på rygg ned i en plate av rustfritt stål (blankpolert så klart). Beina flyr til värs og böyes over han og hele ungen glir under stangen som han satt på og blir foldet sammen som en bok. Når jeg hörer skriket så ligger han horisontalt med ryggen mot golvet, beina böyd 180 gradet opp mot ansiktet og totalt fastlåst. Ett bilde av dette hadde fått mange priser, men jeg valgte å lösgjöre barnet för jeg tok frem veske og kamera og dermed kommer episoden for all fremtid bare å finnes på min netthinne. Det ordnet seg til slutt. Han klaget over att det var ont i bakhodet  men dagen etter såg vi blå-merker på samtlige rygg-koter på stakkaren. Det sa vi aldrig til han, for da hadde kommersen startet på nytt.

Vi samlet sammen samtlige vesker og bil-stoler og kom oss ut fra moskeen. Der ventet en stor bil (men for liten) på oss og tok oss slutt-destinasjonen, Arjaan Hotel i Dubai. Bilturen ble gjenomfört med bare ett barn i medbrakt barnestol (vi hadde med oss 3 men bare en fikk plass i setene). Indieren som kjörte er sikkert oppvokst i Bombay der en familie på 5 enkelt får plass på en 50cc moped, og han hadde troligvis en oppfattning rundt barnesikkerhet som avviker en hel del fra Jonna´s). Hur som helst, vi kom velberget til herberget og fikk barn og oss selv i store, rene senger og sovnet som granit-blokker. Da var klokken 02:30 i Dubai og en halv time over midnatt der vi startet reisen 14 timer tidligere. Vi sov alle till kl. 10 dagen etter men satt samtlige ved frokostborder 10 minutter för de stengte kl 10:30. Dagen ble slapp men vi fikk med oss en tur i poolen (Samuel, Sander, Jonna), sightsing på hotellet (Lilli, Jan Ove) og en shopping-tur til Mall of Emirates i ny-leiet bil og en kort rekognoserings-tur på veg hjem.

I dag spiste vi frokost kl 9 og ble hentet kl 10 for å lete hus. Denne gangen visste vi hvor vi vil bo og hadde derfor ett mindre område å lete på. Når vi var tilbake på hotellet kl. 14:30 så hadde vi sett på 8-9 tenkbare hus, der 3 er av stor interesse for oss. Vi har allerede satt folk i arbeid for oss sikre oss ett av de. Det som vi helst vill ha var litt "slitent" men med bra planlösning, fin hage og kort veg til områdets pool.


    Vår favorit addresse, Meadows 1, Villa 7


    Grönn og fin hage, helt beskyttet av murer


    Utsikt fra ett soverom, Dubai Marina i bakgrunnen


Vi krysser fingrene og håper att det order seg, i så fall kommer vi i eget hur om 1-2 uker, Men da må först kontrakt skrivers, penger må deponeres, og för noe av det skjer så må min ansettele på ABB Dubai starte og det skjer först den 1. September.

Ellers har vi alle sovet middag i dag, badet og spist Indisk middag som vi fortärte hjemme i stuen. Nå sover barna. Vi har det veldig bra og ser frem mot en ny dag.


    Poolen på hotellet. Palm Jumeirah i bakgrunnen.


 Lilli tester solbrillene.

Ny email address

Store fremsteg. I dag har Emilie hjelp meg å endre e-mail address som er koplet til min blog. Dette er en revolusjon og kommer å forandre min tilvärelse.

Time to say Dubai

Den 15 Juni ble en spesiell dag for oss alle. Mamma og pappa hadde stått opp veldig tidlig og plutselig kom noen og hentet meg opp av sengen. Jeg forstod egentlig ingenting för jeg hadde kommt ned i kjökkenet. Öynene var nesten klistret igen og klokken var 04:45 og en taxi stod og ventet på gaten. Jeg fikk litt vann i ansiktet og i baken, en ny bleie og klär og så var vi ute av dören  og i en gul gammal bil.

På flyplassen fikk jeg frokost og när klokken var 06:30 satt vi allerede ombord på ett fly, jeg og mamma sammen og pappa langt der bak.

I Wien landet vi, det husker jeg, for da fikk jeg enormt ondt i örene. Men vi kom snart på fast mark og der hadde de brukbar mat og bra med plass å leke på. Jeg gjorde golvet rent gjennom å dra meg rundt der det var mest skit og när det var tilrekkelig rent så reiste jeg meg opp etter allt som fanns til jeg ramlet ned og slo hodet i tregolvet. Det var ondt men det ble snart bra när jeg fikk komme opp i mammas stol og smake mer av hennes mat. 

Vi  fikk väre på flyplassen ganske lenge eller 3 timer som pappa sa. Jeg gikk en tur med pappa for å se att alt stod bra til i taxfree, vi åt litt igjen, byttet bleie igjen og vips så var både pappa og jeg klar for en höneblund.

Rett som det var våknet jeg og da bar det i veg igjen gjennom korridorer, oppfor trapper og inn mellom folk. Pappa var ganske fornöyd med att jeg hang på armen for i stedenfor a stå i en lang kö, så kom vi först ombord i neste fly bare for att jeg var der. Smart av flyselskapet, aldri hadde pappa kommet så tidlig ombord noengang, mente han.




Jeg var også positivt overasket selv om jeg ikke helt forstod. Her satt jeg ivertfall, i kneet på mamma og vente på avgang og denne gangen skulle vi fly i 5,5 timer til helt andre breddegrader.
Når vi endlig landet så hadde jeg sovet i flere omganger og spasert frem og tilbake i flyet ett antall ganger. De kom forresten med en liten seng til mig som de hengte på veggen ca i höyde med pappas kne og med ett avstand som gjorde att jeg kjente mine foreldres fuktige pust i nakken så lenge jeg ble liggende.





Den flyturen tok på, pappa. Men vi landet igjen, helt etter planen og i tid. Spesiellt pappa var ivrig med å få oss ut av flyet kjappt og han strålte när vi komm oss til passkontrollen, nesten först av alle. Men passkontrollen tok tid likevel. I 30 graders varme fikk vi stå å henge i nesten 30 minuter. Det tok på, meg denne gangen og jeg ble ganske ilsken en periode. En dame slo en veske i hodet på en gutt og det förte til att gutten begynnte å grine og att de fikk gå ut av köen og rett frem til passkontrollanten. Pappa foreslo att damen skulle kakke meg i hodet også, men der satt jeg stopp. Det finns grensen. Jeg ble stille og med ett så var vi gjennom og på veg til bagage-båndet.
Mamma gikk på toalettet og pappa stresset rundt ett rullebånd med stirrende blikk og meg hengende under en arm. Samtidig som mamma kom så drog pappa en veske av båndet og ned på golvet. Vesken var tydligvis veldig lik vår og kom fra Stockholm og det skulle i vanlige fall väre tillrekkelig for å ta vesken å dra. Senere viste det seg att det ikke var tilrekkelig.

Ja, ja. Vi tok taxi til hotellet, og ikke hvilken taxi som helst: en "Lady's taxi". En sådan taxi har rosa tak, kvinnelig sjåför og forbud for menn å sitte i fremsetet. Etter 20 minutter sjekket vi in på Raddison Blue i Dubai, Media City. Pappa var fremdeles fornöyd, for det förste han spurte om gav helt rett svar: Ja, vi viser EM-kampen Sverige-England på tv her i huset. Kampen begynner om 10 minutter. Det siste var overflödig informasjon for pappa men ny for mamma og gav svar på pappas effektivvitet  på  Dubai International.


Pappa lovde mamma å åpne bagagen og ta frem klär og fremforallt bleier för han stakk til hotellets pub der kampen nu snart skulle starte på stor-skjerm. Med da begynte problemene å hope seg opp for pappa. Förste problem; låsen på högre side var låst. Merkelig, mumret han og gav seg på låsen på venstre side. Pappa ble stille ett lite sekund för han begynte å mumle noe om idioter i tollen. Så gav han seg på kodelåsen fremme på kofferten og den var også låst. Med viss tilfredstillelse vridde han koden til sin standart posisjon; 0 0 0, og vips så åpne den sig. Hans umiddelbara konklusjon var like enkel som selvklar: vesken er min og det finns idioter i tollen som har låst side-låsene og slengt nökkelen. Pappa tenkte igjen, nå ganske lenge, mens tiden gikk og kampen i Kiev ble blåst igang. Så fikk han en ny ide; jeg sjekker om bagage-taggen på kofferten stemmer med kvitteringen fra Arlande. Men det gjorde den ikke og nå hadde England hatt sin förste mål-changse i Kiev. Det ble mye svett og tårer på vårt rom og febril googling for å finne rett telefon-nummer til rett avdeling, på rett terminal på Dubai International Airposrt. Han lykkes til slutt, men ble ikke mye gladere for det. Med ett rykk tok han sekken, penger, passet og feil koffert og forsvant. Og nå ledet England 1-0.
Tydeligvis hadde han tatt feil på bagage-båndet og det viste seg att en annen passager, på veg til Kabual, allerede hadde meldt sin bagage savnet og nå stod og gråt på Dubai Interantionals baggage-handerings kontor på Termianl 1.

Selv forstod jeg ikke så mye av allt vesenet, men blev veldig forskrekket over att pappa bare forsvant med en gang vi kom, og stod lenge i vinduet og spanet etter han.

Han kom tilbake når Sverige ledet 2-1 og såg resten av tragedien "live" i hotellets pub. På slutstillingen 3-2 til England kom han tilbake til oss, med da sov jeg.


Dagen etter var tragedien i Kiev glemt og vi spiste en god frokost etter en natt med urolig sövn. Mamma mente att jeg hadde sett for mye dagen för og att opplevelsene hadde holdt meg våken i perioder under natten. Dette skulle foresten mamma få kjenne på neste natt. Etter frokost gikk vi på tur rundt hotellet.Turen tok 4 minutter omtrent og det var tur att den ikke var lenger, for kl. 10 på formiddagen var det allerede 40 grader i skyggen. Kl. 12 hentet Christer oss (pappas nye sjef) i en riktig bil, en Hummer. den drar 2,3 liter bensin per mil med det skal visst ikke svi så mye som hjemme for bensinen koster bare en krone literen. Christer tok oss hjem til sitt hus og lot oss hilse på sin familie. 


Etterpå reiste vi all til ett vakkert sted og spiste middag. Dette var en riktig restaurant, kankskje den beste jeg har besökt i livet. Jeg hadde på meg kokke-hatt men var aldrig i närheten av kjökkenet.






Dagen etter så  besökte vi pappas kollega og familie som også kommer fra Stockholm. De flyttet ned til Dubai i April og har kommet i eget hus. De har en jente som er like gammel som meg + 5 måneder. 

De er medlemmer i en klubb der man kan komme å bade hele dagen om man vill. Der spiste vi forresten lunch og om vi flytter til samme område så kan de som besöker oss få väre med mig og bade. Det blir omtrent som syden hele uken.

Vi badet aldrig i klubben men resite ned til sjöen og badet i riktig vann med riktig sandstrand. Jeg og mamma badet og pappa tok meget spesielle strandbilder, typ med ryggen mot vannet. Men bildet gir likevel en ide om hvor nermt stranden ligger til selve bykjernen i Dubai..

Så har i vi kommet till Mandag og nest siste kvelden. Da spiste vi middag med pappas kolleger i Marina'en. Ganske heftig område der man kan bo på 80-ende etage med balkong og utsikt over havet. Pappa sier att om han ikke hadde hatt barn så skulle han ha bodd der. Men det er jo en höyst hypotetisk tanke.

I dag, Tirsdag, har vi fortsatt å reise rundt for å lete etter hus og skole til Samuel. Nå er klokken 22:00 og jeg sover som en sten. Om en time blir jeg vekkt opp og vi starter hjemreisen. Flyet vårt letter 01:50 i natt og vi er tilbake på tregolvet i Wien kl 6:00 i morgen tidlig. Vi kommer å få vente i 2 timer men da flyr vi direkte hjem til Stockholm. Og vi gleder oss allerede til å se Samuel og Sander igjen. Men  nå må jeg få litt ro, har bare 50 minutter igjen å sove.

Snart kan Lilli gå...

Det er den 27 Mai 2012 og Lilli har gjort de förste forsökene på å reise seg opp, helt selv, og er tydlig fornöyd.

 Iblndt setter de merkelige greier på mitt hode. Og så ler de av mig. Hva tenker de på (tenker jeg..)?

Men oftest ler alle når de snakker med meg og da er det jo bare å smile tillbake. Jeg har merket att de liker det.

For övrig så har mamma og pappa kjöpt nytt kamera (etter att Anne Marthe slengte i veg det gammle den dagen jeg ble döpt). Nå kommer det kanksje å sprute ut nye bilder av mig i god gammel takt.

Lilli

I dag er Jonna, Sander og Lilli på kalas hos Noah som fyller 19 år. Samuel og jeg er hjemme og da får vi plutselig utfört veldig mange viktige oppgaver, som: bytte til vinterdekk, se mange videoer uten stopp, spise middag på McDonald og kjöpe lördags-godis. Pluss att jeg fikk tid å jobe sammen en liten film-snutt av Lilli.
Her en gang i Januar så gav hun etter med flasken og kan nå mates av mig. På gott og ondt, jeg kan risikere å få ta hand om mirakelet en hel natt. Men i tillegg til flaske så har Lilli nå så smått begynnt å teste fast föde. Videoen er tatt en av de förste dagene hun fikk teste på, og den dagen ble det en slags gullerot-mos. Vi tror att hun likte det, döm selv.

Ellers har vi hatt en bra uke; bare to ganger til legen, en sprekkt trommehinne, to gutter med 40 graders feber og Lilli låt som en valp en hel natt.